Romerbrevet 7,14-25
Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.
-
Romerbrevet 1-8
- Romerbrevet 1,1-7
- Romerbrevet 1,8-17
- Romerbrevet 1,18-32
- Romerbrevet 2,1-16
- Romerbrevet 2,17-29
- Romerbrevet 3,1-8
- Romerbrevet 3,9-20
- Romerbrevet 3,21-31
- Romerbrevet 4,1-12
- Romerbrevet 4,13-25
- Romerbrevet 5,1-11
- Romerbrevet 5,12-21
- Romerbrevet 6,1-11
- Romerbrevet 6,12-23
- Romerbrevet 7,1-13
- Romerbrevet 7,14-25
- Romerbrevet 8,1-8
- Romerbrevet 8,9-17
- Romerbrevet 8,18-30
- Romerbrevet 8,31-39
14Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. 15For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. 16Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 18For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. 19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Hvis vi er fri fra synden som beskrevet i kapittel 6, og død fra loven som vi leste om i går, skulle man tro at alt var greit. Men i dag får vi en grundig realitetsorientering. Hudløst ærlig blottlegger Paulus sin egen kamp, og med det hjelper han oss med å sette ord på den kampen som mange føler at de står i.
Han erkjenner at han gjør ting han ikke vil, ikke forstår, til og med ting han egentlig hater. Dette er ærlighetsteologi som kan vekke gjenkjennelse hos mange. Det har vært debatt om hvem «jeg» kan være i denne teksten. Noen synes det er vanskelig å se for seg at Paulus kan komme med slike innrømmelser. Men vi kan nok tenke at det i alle fall er snakk om en allmennmenneskelig erfaring, som gjelder oss alle.
Dette avsnittet handler om en vond og bitter strid mellom den personen jeg ønsker å være og den jeg virkelig er. Men det siste verset antyder at det kommer en løsning som er til å leve med.
Refleksjonsspørsmål
- Kjenner du deg igjen i Paulus’ fortvilelse?