Romerbrevet 8,9-17
Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.
-
Romerbrevet 1-8
- Romerbrevet 1,1-7
- Romerbrevet 1,8-17
- Romerbrevet 1,18-32
- Romerbrevet 2,1-16
- Romerbrevet 2,17-29
- Romerbrevet 3,1-8
- Romerbrevet 3,9-20
- Romerbrevet 3,21-31
- Romerbrevet 4,1-12
- Romerbrevet 4,13-25
- Romerbrevet 5,1-11
- Romerbrevet 5,12-21
- Romerbrevet 6,1-11
- Romerbrevet 6,12-23
- Romerbrevet 7,1-13
- Romerbrevet 7,14-25
- Romerbrevet 8,1-8
- Romerbrevet 8,9-17
- Romerbrevet 8,18-30
- Romerbrevet 8,31-39
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. 5De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
Det bør kanskje advares mot å bruke deler av dagens tekst som en slags test på om en føler seg god nok til å være Guds barn. På en dårlig dag kan noen hver av oss tenke at vi kommer til kort. Men i stedet slås det fast at Kristus bor i oss ved sin Ånd, og han kommer oss til hjelp i kampen. Vi sloss ikke med synden med egne krefter, det går galt.
Det var vanlig med slaver på Paulus’ tid, og i Roma var det også mange slaver som hadde rømt fra eierne sine. Dette var altså mennesker som tilsynelatende var frie, men de hadde fortsatt en slaves mentalitet, og ikke minst frykten for å bli tatt – det kunne bli skjebnesvangert. Men relasjonen vår til Gud er annerledes: Han er vår himmelske Far, og ikke bare det: Vi kan kalle ham «Abba», som betyr pappa. Det navnet inneholder elementer av kjærlighet, nærhet, tillit og fortrolighet. Men pappa kan bety så mangt, jeg tenker vi fortsatt må ha med respekt og gudsfrykt for at bildet skal bli komplett.
Barn er jo som regel arvinger, så også i vårt gudsforhold. Det gjør at vi kan holde ut i prøvelser, noe vi skal lese mer om de neste dagene.
Refleksjonsspørsmål
- Hva forteller teksten om vår relasjon til Gud?