Romerbrevet 8,18-30

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"

Håpet om herlighet

Romerne 8,18-30

Les i nettbibelen.

18Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

Det første verset i dag og det siste i går henger sammen. Vi er arvinger, arven er på vei til å bli vår. Det kan koste litt lidelser, men det vi får er så mye mere verd. Men det er ikke bare vi som lider og venter, hele skapningen venter sammen med oss. De lidelsene vi opplever sammenlignes med fødselsrier, en metafor som Jesus også brukte om endetiden. Det er nærliggende å tenke at uroligheter og klimakriser er en del av disse fødselsriene, men også selve det faktum at vi er underlagt forgjengelighet er noe som skapningen sukker over.

Det er ikke lett å be, noen ganger er det vanskelig å sette ord på de indre lengslene våre. Men da er det godt å vite at Ånden går i forbønn for oss. I tillegg så sier Bibelen at Jesus går i forbønn for oss (vers 34) – bedre forbedere enn Jesus og Ånden kan vi vanskelig tenke oss. Det innebærer også at Gud ser lenger enn oss, og kan snu motgang og nederlag til noe godt. Det betyr ikke at vonde ting kommer fra Gud, men han kan ta det og gjøre det til noe godt.

Refleksjonsspørsmål

  • Hva sier teksten om menneskenes livsvilkår?