Romerbrevet 1,8-17
Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.
-
Romerbrevet 1-8
- Romerbrevet 1,1-7
- Romerbrevet 1,8-17
- Romerbrevet 1,18-32
- Romerbrevet 2,1-16
- Romerbrevet 2,17-29
- Romerbrevet 3,1-8
- Romerbrevet 3,9-20
- Romerbrevet 3,21-31
- Romerbrevet 4,1-12
- Romerbrevet 4,13-25
- Romerbrevet 5,1-11
- Romerbrevet 5,12-21
- Romerbrevet 6,1-11
- Romerbrevet 6,12-23
- Romerbrevet 7,1-13
- Romerbrevet 7,14-25
- Romerbrevet 8,1-8
- Romerbrevet 8,9-17
- Romerbrevet 8,18-30
- Romerbrevet 8,31-39
8Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro. 9Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner. 10Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil. 11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere 12– eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro. 13Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene. 14Grekere og barbarer, lærde og ulærde – alle står jeg i gjeld til. 15Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma. 16For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Eg har høyrt så mykje godt om deg!
Det blir forventning og god stemning når vi møter nye folk som startar med å sei dei har høyrt noko godt om oss. Kva har de høyrt? Fortel.
Tenk for ei oppmuntring det må ha vore for forsamlinga i Roma å få høyra dette, at over heile verda snakkar folk godt om dei? Paulus takkar for dei i sine bøner og ønsker inderleg å besøke dei. Han planla ei misjonsreis heilt til Spania og Roma ville vere ein naturleg stopp på vegen. Lite visste han då om at han i staden skulle kome dit som fange, etter ei farefull sjøferd.
Dagens minneord er velkjent: «Eg skammar meg ikkje over evangeliet; det er Guds kraft til frelse for alle som trur.» Korleis er det med frimodigheita vår til å sei dette til andre? Det er faktisk folk i Norge som seier dei ikkje veit om ein einast praktiserande kristen blant sine kjente eller naboar. Er det fordi vi skammar oss og teier?Ei utfordring:
- Prøv i dag å gi ei oppmuntring til minst ein person – ved å fortelje at du har høyrt noko godt om han eller henne.