Romerbrevet 2,17-29

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"
Antall dager 20
Hva Romerbrevet 1-8

Menneska skal gjera rekneskap for Gud

Romerne 2,17-29

Les i nettbibelen.

17Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven. 19Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet. 21Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres? 23Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere. 25Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret. 26Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret? 27Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. 28Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Jødane kunne nok skryte av at dei var spesielle. Dei kjende Gud og Skriftene, og dei praktiserte omskjering som eit bevis på at dei var Guds utvalde. Men Paulus avviser skråsikkerheita. Rett truande er den som er omskoren i hjarta, av Anden, ikkje etter bokstaven. Og korleis er det med livsførselen?

Vi tar gjerne opp diskusjonar om kva som er den rette læra, den rette dåpen eller det rette bibelomsetjinga. Men viktigare enn å forfekte ein god teori, er å vise eit liv der det er samsvar
mellom liv og lære. I ein diskusjon om kva som var den beste bibelomsetjing, sa ein: «For meg er det mors bibel som er den beste!» «Kva utgåve var det», spurde ein av dei andre. «Det var livet ho levde», var svaret, «det viste meg Gud».

Ei utfordring:

  • Har du treft eit eller fleire menneske som i praksis viste at det var samsvar mellom liv og lære? Kva har det betydd for deg?