Romerbrevet 3,9-20
Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.
-
Romerbrevet 1-8
- Romerbrevet 1,1-7
- Romerbrevet 1,8-17
- Romerbrevet 1,18-32
- Romerbrevet 2,1-16
- Romerbrevet 2,17-29
- Romerbrevet 3,1-8
- Romerbrevet 3,9-20
- Romerbrevet 3,21-31
- Romerbrevet 4,1-12
- Romerbrevet 4,13-25
- Romerbrevet 5,1-11
- Romerbrevet 5,12-21
- Romerbrevet 6,1-11
- Romerbrevet 6,12-23
- Romerbrevet 7,1-13
- Romerbrevet 7,14-25
- Romerbrevet 8,1-8
- Romerbrevet 8,9-17
- Romerbrevet 8,18-30
- Romerbrevet 8,31-39
9Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15De er raske på foten når de vil utøse blod, 16der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17Fredens vei kjenner de ikke. 18Frykt for Gud har de ikke for øye. 19Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Er det verkeleg naudsynt å beskrive vår situasjon som menneske så negativt? Jødar, grekar, nordmenn, kven som helst, dei er under synd alle saman. Her finst ingen formildande omstende. Ingen er rettferdig, ingen er vitug, ingen søker Gud. Ikkje ein einaste.. Det er gjentatt som eit trist refreng heile fem gonger i teksten. Vidare blir fem organ i kroppen nemnd som tenarar for urett, fire angår taleevna, den femte er føtene.
Men hovud-problemet er likevel ikkje enkeltsyndene, det verste er den situasjonen heile menneskeslekta er komen i etter fallet. Sjølv dei som kjenner Guds lov og vil prøve å tilfredsstille Guds krav, vil kome til kort. Ingen greier å oppfylle lova.
Hadde Paulus bare skrive dette og stoppa med det, hadde det sett mørkt ut. Men han bruke dette som eit bakteppe for at vi skal forstå betre neste avsnitt, det som handlar om rettferd ved tru.
Ei utfordring:
- Denne alvorlege tonen finn vi òg igjen i eldre salmar, for eksempel «Ingen vinner frem til den evige ro». (Du finn den i NoS 113.)