Romerbrevet 4,1-12

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vært av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke så rart når brevet tar opp temaer som: rettferdiggjørelse, det nye folkets plass i menigheten og håpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"

Nok en gang er jeg takknemlig. Gud har møtt meg med sitt gjennomgripende nådebudskap. En synder som meg skal få lov å tjene med frimodighet, ikke på grunn av min fortreffelighet, men på grunn av frelsesverket Gud har gjort ferdig en gang for alle. Fokuset flyttes fra egen syndenatur til Kristi frelse. Halleluja!

Kenneth Hjorteland -

Abrahams tro

Romerne 4,1-12

Les i nettbibelen.

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd. 9Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde. 10Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret. 11Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. 12Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.

Det er lett å kjenne seg liten og ubetydelig i møte med trosheltene vi leser om i Bibelen. I dagens avsnitt møter vi to av dem. Og begge formidler en evig sannhet. Den skal du hvile i.

Abraham ble regnet som rettferdig ved tro, ikke etter fortjeneste. Og godt er det, når du leser 1. Mosebok finner du at også han ikke strakk til i møte med en hellig Gud. Davidssalmen som blir referert (Sal 32), viser kjernen i det David var takknemlig for: Salig er den som Herren ikke tilregner synd. David falt gang på gang dypt. Men ved Guds nåde kunne han – også gang på gang – komme tilbake. Derfor er det veldig bevisst av David å bruke ordet «tilregner».

Klarer du å se deg selv slik Gud ser deg? Som et dyrt kjøpt, uendelig verdifullt, rent og rettferdig Guds barn? Ikke fordi du har prestert det selv. Ikke fordi du er døpt eller omskåret. Men fordi Jesus har kjøpt deg med sitt blod.

Refleksjonsspørsmål

  • Fortjener du å kalles Guds barn?