Savn - Dag 5
«Etter som tiden gikk, grodde såret. Jeg kunne begynne å bruke hånden igjen som normalt, men den var ikke som før. Vil aldri bli det. På steder inni meg har jeg andre arr. Sammenvokste bruddflater etter dem jeg har mistet. Arr etter den kjærligheten som var – og etter den som ikke ble.»
Jeg tenkte kanskje at du kom nå
Det ligger spor av Gud i verden og i menneskene som fyller den.Og noen ganger kan vi i små glimt skimte disse sporene.
Dette skjedde meg på en norsk togperrong for noen år tilbake:
I alle år, når jeg har kommet hjem til barndomshjemmet, har
faren min stått og ventet på meg. Slik var det før jeg flyttet
hjemmefra, og slik har det vært i alle årene som har gått siden.
Da jeg kom fra skolen, sørget han for å legge inn en pause
i arbeidet og være hjemme for å ta imot. Da jeg i ungdomsårene
kom hjem i sene nattetimer, møtte han meg i døren. Kommer jeg
hjem på feriebesøk, er han ute på trappen og ønsker velkommen
før jeg rekker ut av bilen.
Jeg er ventet.
For barnet var alt dette en selvfølge.
For ungdommen var det til tider litt irriterende.
For den voksne er det mye mer enn en velkomst.
Så var det en gang jeg skulle hjem med toget.
Det ble fort bestemt, og jeg hadde ikke sagt ifra at jeg kom.
Jeg gledet meg til å komme uventet.
Mens toget rullet nordover jordene, funderte jeg
forventningsfullt på hvordan jeg skulle overraske foreldrene
mine.
Skulle jeg ringe på? Skulle jeg bare gå rett inn?
Skulle jeg gjemme meg et sted? Eller skulle jeg kanskje ringe
og snakke med dem idet jeg kom inn døren?
Da toget kjørte inn på Jessheim stasjon, hadde planene begynt
å ta form. Jeg gjorde meg klar til å gå den syv minutter lange
turen hjem.
Toget stanset. Dørene gikk opp. Jeg trådte ut. Og der sto
plutselig pappa foran meg på perrongen. Han smilte forsiktig og
sa: «Jeg tenkte kanskje du kom nå.»
Litt senere, etter at den første forundringen hadde gått over og
planene om å overraske var skrinlagt og glemt, forsto jeg at jeg
hadde funnet et spor av himmel på Jessheim stasjon den dagen.
Slik er Gud:
På den ene siden er han den som venter hver dag,
uansett tid og sted: «Jeg tenkte kanskje du kom nå.»
På den andre siden er han den som venter på den siste
perrongen en gang når dørene åpnes og jeg stiger ut:
«Jeg tenkte kanskje du kom nå.»
20Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Flere bibelvers
1Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst. 3Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin. 4Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt.
3Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. 4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.