Telle dager: I påska – Dag 1

Et slikt liv vil jeg ha levd

Som oftest har vi bare plass til de små tankene. De store tankene glir lett unna. De forsvinner bakover i køen, bak alle de små tankene som fyller dagene våre, de som haster og ikke har noen motstand ved seg. Store tanker haster ikke. Men la oss bruke noen minutter på en stor tanke i dag: Hva slags liv vil du en gang ha levd? Når du en gang skal se tilbake på livet ditt: Hva vil du se på da?

Det behøver ikke å se så imponerende ut. I begynnelsen av påskeberetningen har et esel en ledende rolle. Eselet fikk bære Jesus inn i byen, inn på scenen hvor den største og fineste fortellingen fant sted, den som handler om oppreisning og nye begynnelser, om hele hjerter og om bedre morgendager – for alle mennesker.

Jesus ble båret inn til dette.

Slik får eselet sin rolle i verdens frelse – uten å forstå noe av det selv. Det fikk bære Jesus til menneskene, og det er ikke noen liten ting. Det er stort nok for meg også.

Jeg er ikke et esel og har ikke et esel, men da får jeg heller ta det jeg har, det jeg er, og la talentene mine bære Jesus til verden, la ordene mine bære ham, la jobben min, la oppdragelsen av barna mine, la tiden min og vennskapene mine, la de små tingene være lik et esel som kan bære Jesus til verden. Det trenger ikke være større enn dette. Et slik liv vil jeg ha levd.

Når du en gang skal se tilbake på livet ditt: Hva vil du se på da?