Telle dager: I påska – Dag 5

Nye spilleregler

Det er den kvelden Jesus fra Nasaret endrer spillereglene.

Det er dessuten den kvelden Jesus med god grunn kunne sagt: «Nå er jeg lei. Tålmodigheten min er brukt opp. Jeg vet at dere kommer til å skuffe meg, og det er ingen balanse i vennskapet vårt. Jeg går.» I stedet blir han og endrer spillereglene for alltid.

Tilsynelatende er det en vanlig fest meg vennene. En av dem, Jesus, vet at det er tid for avskjed, men de andre forstår det ikke. Det er mye de ikke forstår.

Fram til denne kvelden har det vært den gamle pakten, og den har vært slik: Gud holdt sin del av avtalen når menneskene overholdt sin. Historien om denne pakten kan leses på hver side av Bibelens sider – fram til skjærtorsdag. Fram til dette punktet har menneskenes forhold til Gud vært en jakt på en balanse mellom deres skyld og deres forsøk på å gjøre opp for seg. Hvis mennesker gjør slik og slik, skal Gud fortsatt se med nådige øyne på dem. Fra og med nå er det slutt på balansen.

Denne kvelden slår Jesus en strek over dette og sier omtrent: «Nå inngår vi en ny avtale, som ikke lenger er et samarbeidsprosjekt mellom Gud og mennesker. Heretter hviler den kun på meg.»

Den nye pakten er Jesu ansvar.

Han visste hva som bodde i vennene. Likevel sier han: «Jeg har lengtet etter å holde dette måltidet med dere.»

Og når Jesus etablerer de nye spillereglene og innstifter den nye ordningen, som skal vare til alt er «fullendt i Guds rike», sier han samtidig at vennene hans aldri vil klare å rømme unna hans kjærlighet. Den vil følge dem inn i mørket, mellom trærne i Getsemane, til bålet utenfor øversteprestens hus og til verdens ende. Den følger gjennom alle svik som måtte komme.