Telle dager: I påska – Dag 7
Gå inn i påsken med en kort bibellesning og en andakt for hver dag i den stille uke og for selve påskehøytiden. Andaktene er hentet fra Jostein Ørums siste bok Telle dager. Med karakteristisk stil og nærlesing av kjente tekster åpner Ørum de kjente påsketekstene på nye måter.
I sommerfuglenes tid
Jeg tilbrakte en påske blant sommerfugler.
Vi var på Lia Gård, et retreatsted i Østerdalen. Der levde vi med i påskefortellingene. I alle rom er det bilder av sommerfugler. Malerier, broderier, plakater. Hva er det med sommerfuglen?
En larve kryper rundt. Den spiser larvemat, gjør larveting, og larvelivet er alt den kjenner. Så en dag er det slutt, larvelivet er over. Den har blitt en puppe, alt blir mørkt. Et hardt og ugjennomtrengelig skall omgir den, som i en grav.
Men en dag skjer det noe. Først en liten sprekk. Litt lys kommer inn i puppen. Og så kan larven krype ut av det mørke skallet og finne ut at alt er forandret – og selv er den ikke til å kjenne igjen. Den har blitt et levende kunstverk, med vinger av farger og mønster. Den kan fly.
Hadde man satt et speil foran den, ville den ikke visst hvem den så på.
Livet leves for en stor del mellom langfredag og påskedag. Noen ganger er det mest av det ene, iblant av det andre. Man lever midt mellom mørket og lyset, med en god del fortvilelse og en stor eller liten del håp – og dessuten en nistepakke av gåter. For eksempel: «Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.» Jesu ord er ofte ikke enkle å forstå – før etterpå. Men da faller alt på plass. Som hos sommerfuglene.
En dag skal vi og alt forvandles til noe annet og mye vakrere enn vi kan forestille oss. Da skal vi leve i sommerfuglenes tid.
19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.