Langfredag

Les og hør påskens bibelhistorier fra barnebibelen Tidslinjen.

Bibelno Leseplan Tidslinjen
Jesus hos Pilatus

Jesus og Pilatus

Hør historien

Lest av Helga Samset.

Om natten ble Jesus tatt til fange
og ført til øversteprestens hus.
Da morgenen kom, førte de ham videre
til den romerske landshøvdingen, Pontius Pilatus.
Overprestene sa til Pilatus
at fangen hadde gjort seg fortjent til dødsstraff.
Pilatus forhørte Jesus.
Han spurte: «Er du jødenes konge?»
«Du sier det», svarte Jesus.
«Hva galt har du gjort?» spurte Pilatus.
«Jeg er kommet til verden
for å fortelle om sannheten», svarte Jesus.
«Hva er sannhet?» spurte Pilatus.
Så gikk han ut og talte til folkemengden
som hadde samlet seg foran borgen hans.

Han sa til dem: «Hvert år ved påske
pleier jeg å sette en fange fri.
I år får dere velge:
Vil dere at Barabbas skal bli fri,
eller velger dere Jesus fra Nasaret?»
Barabbas var en morder.
«Gi Barabbas fri!» ropte folkemengden.
«Men Jesus fra Nasaret,
hva skal jeg gjøre med ham?»
«Korsfest ham!» ropte de.
Pilatus klarte ikke å overtale dem.
Da vasket han hendene sine, for å vise
at han ikke hadde ansvar for dødsdommen.
Så lot han Barabbas gå fri
og ga ordre til soldatene sine
om å piske Jesus og korsfeste ham.
Soldatene flettet en krone av torner
og trykket den ned på hodet til Jesus.

De la en purpurkappe over skuldrene hans,
som skjulte blodet etter piskeslagene.
«Vær hilset, jødenes konge!» lo de
og slo ham i ansiktet.
Da Pilatus så hvordan soldatene hadde behandlet Jesus,
forsøkte han igjen å få folket til å ombestemme seg.
Han førte Jesus fram for folket og sa:
«Se på dette mennesket!»
Men folket ropte enda høyere enn før:
«Korsfest! Korsfest!»
Da tok soldatene Jesus med seg
og tvang ham til å bære korset sitt
til henrettelsesstedet utenfor byen.

Korsfestelsen

Korsfestelsen

Hør historien

Lest av Helga Samset.

Jesus hadde feiret påskemåltid.
Siden gikk han til en hage for å be.
Dit kom tempelvakten og tok ham til fange.
Han ble forhørt hele natten.
Da morgenen kom, ble han dømt til døden.
Det var fredag morgen før påskehøytiden.

Romerske soldater førte ham bort.
De tok ham med utenfor byen
og spikret ham fast til et kors
for at han skulle dø en langsom død.
Folk pekte på ham og lo.
Da ba han: «Far, tilgi dem,
for de vet ikke hva de gjør.»

Disippelen Johannes hadde våget seg fram.
Sammen med Maria sto han rett under korset.
Da sa Jesus til moren sin: «Der er din sønn.»
Til Johannes sa han: «Der er din mor.»
Fra da av tok Johannes seg av Maria
som om hun skulle ha vært den ekte moren hans.

To forbrytere var korsfestet ved siden av ham.
Den ene snakket stygt om ham og lo.
Den andre ba ham slutte
og sa: «Han har ikke gjort noe galt,
men det har vi.»
Så sa han til Jesus: «Husk på meg
når du kommer i ditt rike.»
Jesus svarte: «Sannelig, i dag
skal du være med meg i paradis.»

Det gikk en tid, og sola mørknet.
Fargene forsvant, og fuglene ble stille.
I tre timer var landet mørkt.
Da ropte Jesus høyt og fortvilet:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Timene gikk. Han sa: «Jeg er tørst.»
De presset en svamp med vineddik mot munnen hans.
Litt vått, litt bedøvelse, en liten stund.

Så ropte han ut: «Det er fullbrakt!»
Og han hvisket fram kveldsbønnen
som han hadde bedt siden han var barn:
«Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»
Så bøyde han hodet og pustet ikke mer.

Men i tempelet inne i byen,
innerst inne mot det aller helligste,
revnet forhenget i to deler,
fra øverst til nederst.

Rammen for denne fortellingen er den gamle tradisjonen «Jesu syv ord på korset», der Jesu ord i alle evangelistenes lidelsesfortellinger er samlet.

Bibeltekst

11Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. 12Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» 14Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. 15Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16På den tiden hadde de en beryktet fange som het *Jesus• Barabbas. 17Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, *Jesus• Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» 18For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. 19Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.» 20Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» 22«Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» 23Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» 24Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.» 26Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.

Les i nettbibelen

31Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. 32På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. 33Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – 34ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. 36Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. 37Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» 38Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. 39De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40«Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» 41På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: 42«Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 43Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» 44Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. 45Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. 51Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange. 54Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» 55Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Les i nettbibelen

21Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. 22De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. 25Det var ved den tredje time de korsfestet ham. 26Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge». 27Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. 28*Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.• 29De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! 30Frels deg selv og stig ned fra korset!» 31På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 33Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 34Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» 36Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» 40Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

Les i nettbibelen

26Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus. 27En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’ 30Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’ 31For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?» 32Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. 33Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. 34*Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»• Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 35Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» 36Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham 37og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» 38For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.» 39En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» 40Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» 44Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, 45for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, 46og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. 47Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» 48Og folkemassene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjemover. 49Men alle de som kjente ham, sto på avstand og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

Les i nettbibelen

17Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» 20Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. 21Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.» 22Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» 23Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle *dette ordet i• Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen.Dette gjorde soldatene. 25Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» 27Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. 28Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.

Les i nettbibelen