Utsendt – Dag 10
Bibelen forteller oss om hvordan Guds rike skal nå ut til alle folkeslag. I denne leseplanen går vi gjennom de mest sentrale tekstene om misjon og utsendelse.
På hvilken måte kan jeg bidra?
Det kan være at du har tenkt gjennom hele denne leseplanen at alt dette høres bra ut, men hva med meg som ikke er flink eller glad i å snakke med ukjente folk? Kallet om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler var aldri et eget kall til Jesu 12 disipler og det er heller ikke et kall til alle de vellykkede og talentfulle, det er til alle.
For det første kan det være at Gud har gitt deg en utrustning, et talent, en egenskap som ikke er lik alle de andre rundt deg. Kanskje du kan gjøre noe helt nytt som bidrar til menigheten din? Kanskje du med det lille du har kan være kreativ? Det er ikke alle som skal stå på gatene og evangelisere, det er ikke alle som skal stå på en scene og preke.
Vi er alle gitt ulike verktøy vi kan bruke for å bygge Guds rike, men det er dypest sett ikke verktøyene det kommer an på. Det har aldri vært, og kommer aldri til å være, taleferdighetene til en forkynner som gjør at folk kommer til tro. Det er Ånden. Og selv om nådegavene er forskjellige er Ånden den samme.
4Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, 9én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil. 12Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
Les også
12På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. 13Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. 14Det var Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, 15Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, 16Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
15Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. 17Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
7Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. 8Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver. 9At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. 10Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. 11Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, 12for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, 13inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.