Utsendt – Dag 8
Bibelen forteller oss om hvordan Guds rike skal nå ut til alle folkeslag. I denne leseplanen går vi gjennom de mest sentrale tekstene om misjon og utsendelse.
Gud gjør ikke forskjell på folk
Apostelen Peter var den virkelig store lederen etter Jesus fôr opp til himmelen. Paulus kaller han en av kirkens søyler. Det var Peter som sto opp på pinsedag og la ut evangeliet for de tilhørende og det er han den katolske kirken ser på som sin første biskop.
I evangeliene framstår allikevel Peter som en ganske røff, brå type. Han er disippelen som går inn med hodet først i alt som skjer rundt ham, ofte med vekslende hell. Peter var allikevel enormt opptatt av å være trofast og lydig mot loven og mot sin herre Jesus.
En av de store identitetsmarkørene for en lovlydig, flink jøde var lovene om hvilken mat som var ren og tillatt å spise. Da Peter ble møtt av en stemme fra himmelen som ba ham om å spise mat som var uren ifølge loven, ble dette kjempevanskelig for ham. Apg 10,17 forteller oss at Peter ble kjempeforvirret av dette.
Samtidig sender Kornelius, denne romerske offiseren, noen utsendinger til Peter som forteller at Kornelius var blitt møtt av en Herrens engel. Peter ser disse to hendelsene i sammenheng: stemmen fra oven som ber Peter om å spise og ikke kalle noe Gud har kalt rent for urent, og denne Herrens engel som har kommet til utlendingen Kornelius.
Det er noe nytt som skjer: Det er ikke lenger omskjærelse og renhetslover som skal være identitetsmarkøren for Guds folk, det er Den hellige ånd.
1I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. 2Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud. 3En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 7Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to tjenere og en from soldat fra livvakten sin. 8Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa. 9Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. 10Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. 11Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 16Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen. 17Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten. 18De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa til ham: «Her er tre menn som spør etter deg. 20Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» 21Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.» 23Så ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester.Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. 24Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. 26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» 27Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. 28Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 29Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg 31og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige. 32Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjøen.’ 33Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.» 34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Les også
1Herren sa til Moses og Aron: 2Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: 3Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise. 4Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 5og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 6og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 7og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere. 8Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og de døde kroppene må dere ikke røre. De er urene for dere. 9Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elver, kan dere spise. 10Men alt som ikke har finner og skjell, enten det finnes i havet eller i elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der, det skal være motbydelig for dere. 11De skal være motbydelige for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og de døde kroppene skal være motbydelige for dere. 12Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være motbydelig for dere. 13Disse fuglene skal være motbydelige for dere. De må ikke spises, for de er motbydelige: ørnen, lammegribben og svartgribben, 14glenten og alle slags falker, 15alle slags ravner, 16strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, 17kattuglen, skarven og hubroen, 18sløruglen, pelikanen og åtselgribben, 19storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen. 20Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere. 21Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggbein til å hoppe på marken med. 22Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper av alle slag. 23Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal være motbydelig for dere. 24Dette er de dyrene som dere blir urene av. Den som rører ved de døde kroppene deres, er uren helt til kvelden. 25Den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine. Han er uren helt til kvelden: 26Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drøv, er urent for dere. Enhver som rører ved dem, blir uren. 27Og alle firbeinte dyr som går på poter, er urene for dere. Enhver som rører ved de døde kroppene, blir uren helt til kvelden. 28Og den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. De er urene for dere. 29Blant smådyrene som myldrer på jorden, er disse urene for dere: moldvarpen, musen og alle slags firfisler, 30anaka-firfislen, koah-firfislen og letaa-firfislen, salamanderen og kameleonen. 31Disse smådyrene er urene for dere. Enhver som rører ved dem når de er døde, er uren helt til kvelden. 32Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blir urent, enten det er trekar eller klær, skinn eller sekker eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det er urent helt til kvelden. Da er det rent igjen. 33Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse. 34Kommer det vann derfra på noe som kan spises, blir det urent. Alt som kan drikkes, blir urent i slike kar. 35Alt det som et av disse døde dyrene faller på, blir urent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slås i stykker. De er urene, og urene skal de være for dere. 36Bare kilder og brønner som det samler seg vann i, er fortsatt rene. Men den som rører ved det døde dyret, blir uren. 37Faller dyret ned i korn som skal sås, er kornet like rent. 38Men har de slått vann på kornet, og det så faller et dødt dyr nedi, er kornet urent for dere. 39Når et dyr som dere kan spise, dør, da er den som rører ved det døde dyret, uren helt til kvelden. 40Den som spiser av dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. Og den som bærer et slikt dyr, skal også vaske klærne, og han er uren helt til kvelden. 41Alle smådyr som myldrer på jorden, er motbydelige. De må ikke spises. 42Enten de kryper på buken, eller de går på fire eller flere føtter, må dere ikke spise dem. De er motbydelige. 43Gjør ikke dere selv motbydelige ved smådyr av noe slag! Gjør dere ikke urene ved dem, så dere ikke selv blir urene. 44For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden. 45For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 46Dette er loven om dyrene og fuglene, om alle levende skapninger som det kryr av i vannet, og om alt levende som myldrer på jorden. 47Den skiller mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.
16Omskjær deres hjerte og vær ikke hardnakket lenger! 17For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. 18Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær. 19Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
1Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes. 2Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans. 3Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea. 4Han måtte reise gjennom Samaria, 5og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. 6Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. 10Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11«Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? 12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»