En ku var ikke nok
Da skotten Ebenezer Henderson og landsmannen John Paterson kom til Norge på begynnelsen av 1800-tallet, ble de sjokkert over tomme kirker og mangel på kristentro i landet.
Paterson fortalte om bonden som gjerne ville ha en bibel: Selv ikke med ei ku som byttemiddel lot det seg gjøre. På Stavangerkanten nærmest sloss folk om den eneste Bibelen som var å oppdrive i mils omkrets.
Støtte fra England
Da Bibelselskapet ble stiftet i 1816, var det med støtte fra England. British and Foreign Bible Society (BFBS) ble startstedet for en bibelbevegelse som raskt spredte seg over hele verden og som førte til stor entusiasme. Mange forsto plutselig hvor viktig Den hellige boka er for en personlig kristentro.
Fabler?
Tidligere var Bibelen blitt sett på som en samling fabler, ”full av hedensk overtro”, ”villfarelser og sekters stammebok”. Derfor var Bibelen ”skadelig, ja uhensiktsmessig for allmuen.”
Bibelselskapets stiftere tok til orde mot denne oppfatningen. Riktignok kan også Bibelen misbrukes, men den gir retningslinjer for et godt liv: De beste borgere, ektemenn og fedre er de som i from enfoldighet leser Bibelen og tror at den inneholder Guds rene ord. Dens lære er mer fullkommen enn all menneskelig visdom. Bibelen gir trøst i all nød, også den siste.
Dansk
Biblene som ble distribuert gjennom hele 1800-tallet, var skrevet på dansk, og først i 1904 kom det en oversettelse på norsk. Først i 1895 trakk British and Foreign Bible Society seg ut av Norge, og Bibelselskapet ble et selvstendig, helnorsk selskap.