Bruk salmen i samling

Start her for å finne en generell mal for hvordan bruke salmer i en samling. Salmen kan være det bærende elementet i en hel samling - eller velg ut noen av disse byggeklossene og bruk det på din måte!

Nedenfor i denne artikkelen finner du mer fordypning for hvordan du kan bruke akkurat denne salmen.

Salmens følelse

Dette er en salme som nesten utelukkende synges i forbindelse med feiring av nattverd i gudstjenesten. Den handler om å dele av det vi får og har fått fra Gud, i fellesskap. Den handler om at vi alle er like for Gud, vi er like verdifulle, og det finnes ingen rangering av mennesker. Det endelige poenget i salmen er da også at når vi deler sakramentet, må vi samtidig avvise alle våre forestillinger om at vi er mer verdt enn noen andre i Guds øyne. Vi må også avvise at vi selv er mindre verdt enn noen andre. Det er kun i denne dobbelte erkjennelsen at både de privilegerte og de uprivilegerte kan dele nattverdbord.

Fordypning

Her er forslag til ulike innfallsvinkler til salmen:

Nattverdens kraft

Påstand: Å ta del i det fellesskapsmåltidet nattverden er, gjør meg godt.

Spørsmål til samtale: Lærer salmen deg noe nytt om nattverden? Hva betyr det når det synges «Å Jesus, du er vårt liv»?

Tekst til refleksjon: Er dette en salme å synge ved matbordet, eller er det en salme å synge til nattverden? Og er det egentlig en forskjell på et vanlig måltid og nattverden? Jesus har lovet kirken å være til stede i nattverden, og i vår kirke lærer vi at han er fullt og helt til stede. Men hvordan kan Jesus være til stede i noe, men ikke i noe annet? Den lutherske tradisjonen holder det for sant at Gud er i alt, uten at det gjør alt hellig av den grunn. I nattverden er Gud likevel til stede på en særlig måte, på den måten at han har lovet oss å være der. Det gir nattverden evnen til å rense oss. Nattverden gir altså Jesus muligheten til å handle i oss. Var nattverden et rent minnemåltid så måtte vi ha renset oss før vi tok del i den. Så lenge vi tror at Jesus er til stede i nattverden, så kan vi fortsette å komme akkurat som vi er.

Samtidig presiserer denne salmen for oss at det er når vi deler måltidet at måltidet blir fullendt. Den helbredelsen som skjer gjennom nattverdsmåltidet, er noe som også skjer fordi vi alle går for å få samme kur. Hva er denne kuren?

Aktivitet: Bak nattverdbrød.

Når konfirmanter bidrar til gudstjeneste, kan man bake og steke pannebrød sammen før gudstjenesten. På den måten bidrar også konfirmantene selv til nattverden, bordet og fellesskapet. La dem bli med å dele ut og/eller bære det opp i prosesjon/bære det frem når salmen synges under gudstjenesten.

Aktivitet: Gjenskap Jesu siste måltid sammen.

Les bibelfortellingen fra skjærtorsdag. Ta frem ulike bilder av nattverden/det siste måltid, f.eks. maleriet av Leonardo Da Vinci og flere. Snakk om hvem de rundt bordet var.

Dette opplegget kan gjøres kort eller langt. Man kan planlegge en middag eller kveld som man skal ha sammen neste gang/rundt påsken, eller du som underviser kan ha gjort klart nesten alt på forhånd. Både roller/monologer, et program og maten.

Lag roller ut av disiplene. La konfirmantene skrive hver sine monologer ut ifra hvem de er, og hva den disippelen de skriver om tenkte i det bildet/maleriet ble til. Hva tenkte Judas på dette bildet? Hva var det Peter snart skulle gjøre? Hva gikk gjennom tankene til Jesus, gruet han seg?

Er det flere enn antall disipler kan det bli roller som vert, forteller, kokker og mer - som alle er med på måltidet.

Planlegg et måltid dere skal ha.

Velg noen salmer/sanger dere skal synge ved bordet.

Finn på noen bordleker man kan ha underveis i måltidet.

Ta en kopi/ny versjon av maleriet til Leonardo Da vinci i foto sammen.

Snakk sammen:

Tror dere det var viktig for Jesus å ha dette siste måltidet før det som skjedde lang fredag? Hvorfor?

Hvordan tror dere disiplene ellers hadde hatt det sammen - alle andre kvelder enn denne?

Nattverdens motstandskraft

Hvordan navigere som kristen? Kan kristen tro, og det å være en del av et fellesskap misbrukes?

Kristne har ofte vært forfulgt, men mer uvanlig har det vært at kristne har forsøkt å holde kristendommen unna visse folkegrupper. Mens slaveri fortsatt var tillatt i visse stater i USA, ønsket ikke de europeiske amerikanerne at slavene skulle ha tilgang på den fulle og hele kristendommen, fordi det kunne lede dem til å tro at de hadde like rettigheter som dem selv. Samtidig ønsket de ikke at afrikanske religioner, som de regnet som hedenske, skulle tilbes på deres eiendommer. Resultatet ble en kontrollert forkynnelse, hvor man prøvde å kontrollere afrikanerne gjennom religionen. Dette forsøket var fåfengt, og etter hvert ble flere og flere slaver klar over at den kristendommen slaveeierne formidlet dem, var en falsk versjon. Dermed fikk man den underlige situasjonen at overmaktens religion også ble de undertryktes vei til frigjørelsen. Noe av det samme skjedde også i Sør-Afrika under apartheidets dager.

Religion står alltid i fare for å bli misbrukt, og i vårt samfunn trenger vi ungdom med et bevisst forhold til hvordan dette kan skje. Noe av retorikken til slaveeierne var at Gud hadde skapt mennesket i et rangsystem, og at dette var synlig gjennom rase. Tanken var slett ikke ny, for man hadde hatt akkurat det samme i det føydale Europa, hvor adelen ble ansett å være ordnet høyere av Gud enn bøndene. I dag vokser fascistbevegelser frem over hele vesten, og gjerne iblandet en kristendom som forsøker å formidle at Gud har en orden både i naturen og samfunnet som vi mennesker ikke må tukle med. Da er det viktig å vite at alle slike forsøk på å bruke kristendommen til å undertrykke spesifikke folkegrupper opp gjennom historien til slutt er blitt tilbakevist, og at de aldri bringer noe nytt til torgs teologisk sett.

Aktuelle temasider i Konfirmantbibelen

Kirken, s. 12

Gudstjenesten, s. 13

Det kristne fellesskapet, s. 16

Gud vår befrier, s. 22

Nattverden, s. 32

Selvstendighet og tilhørighet, s. 37

Forbruk og rettferd, s. 42

Menigheten, s. 51

Diakoni, s. 53

Den verdensvide kirke, s. 55