Den største perlen er den gylne Gudsperlen. Den er større fordi den rommer alle de andre perlene, deres nyanser og skiftninger. I den favnes hele livet, i alle sine ytringsformer og variasjoner.
Bibelen begynner med at Gud skaper noe som Gud ikke egentlig trenger – men som gir Gud glede. «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
Og så rulles ut en enorm visjon som leder fram til Herrens gjestebud, «et gjestebud for alle folk, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin», som det står hos profeten Jesaja.
Og sånn har kristne opp igjennom historien rammet inn livene sine. Et eksempel er fastetiden, som rammes inn av overflod og glede: fra bollefest på Fastelavnssøndag til påskeegget som sprekker opp på påskemorgen.
Fastetiden er en tid for å skrelle bort noe – men ikke fordi det er et poeng i seg selv å være flink og disiplinert. Men for å gi plass til noe enda dypere og enda bedre. Det er festen og gleden som tegner Guds ansikt tydeligst og som skal være det dypeste kompasset vi styrer etter.
6På dette fjellet skal Herren over hærskarene gjøre i stand for alle folk et festmåltid med fete retter, et festmåltid med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. 7På dette fjellet skal han sluke sløret som tilslører alle folk, dekket som tildekker alle folkeslag. 8Han skal sluke døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt. Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden. For Herren har talt. 9Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!»
Prøv å se for deg gleden i Guds ansikt der alle er samlet rundt bordet.
En praksis det går an å teste ut i løpet av de neste dagene: Finn en anledning denne uka til å lage en liten fest. Det kan være å ta en kaffe på en benk i sola i 5 minutter. Eller det kan være å invitere på middag en du ikke har sett på en stund. Eller noe helt annet. Det trenger ikke være noe stort – men kjenn på at det likevel er en fest.
