Velg kirkeårsdag

6. søndag i påsketiden

7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere da be:
          Vår Far i himmelen!
          La navnet ditt helliges.
          
   
10 La riket ditt komme.
          La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
          
   
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
          
   
12 og tilgi oss vår skyld,
          slik også vi tilgir våre skyldnere.
          
   
13 Og la oss ikke komme i fristelse,
          men frels oss fra det onde.
          *For riket er ditt og makten og æren i evighet.
          Amen.•

Matt 6,7–13

5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7 Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8 Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9 Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
   
10 At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11 Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12 så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13 Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»

1 Kong 3,5–14

14 Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
          
   
15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
          
   
16 Må han som er så rik på herlighet,
          gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
   
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
          og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
   
18 Må dere sammen med alle de hellige
          bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
          
   
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
          Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
          
   
20 Han som virker i oss med sin kraft
          og kan gjøre uendelig mye mer
          enn det vi ber om og forstår,
          
   
21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
          gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

Ef 3,14–21

1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
   
6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
   
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

Joh 2,1-11

1 På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem. 2 Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd. 3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også. Det var i de usyrede brøds høytid. 4 Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske. 5 Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.
   
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren. 7 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, 8 og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!» 9 Og han fulgte etter ham ut. Men han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde det var et syn. 10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham. 11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» 12 Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn. 13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. 15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.» 16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
   

Apg 12,1–17

21. mai 2022

Dagens bibelord

Romerne 12,9–18

Les i nettbibelen

9La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! ... Vis hele teksten

9La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. 15Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. 17Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.