27. september 2023
Velg kirkeårsdag
Mikkelsmesse (29. september)
1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»
2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem
3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
10 Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.
11 *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.•
Matt 18,1-6.10-11
20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand. 21 Legg merke til ham og adlyd ham! Sett deg ikke opp mot ham, for han vil ikke bære over med syndene deres, for mitt navn er i ham. 22 Men hører du på det han sier og gjør alt det jeg påbyr deg, da vil jeg være en fiende for dine fiender og en motstander for dine motstandere.
2 Mos 23,20-22
5 For aldri har Gud sagt til noen engel:
Du er min Sønn,
jeg har født deg i dag.
Eller, som det også står:
Jeg vil være far for ham,
og han skal være sønn for meg.
6 Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han:
Alle Guds engler skal tilbe ham.
7 Om englene sier han:
Han gjør sine engler til vinder,
sine tjenere til flammende ild.
8 Men om Sønnen:
Din trone, Gud, står til evig tid,
din herskerstav er rettferdighetens septer.
9 Du har elsket rettferd og hatet urett.
Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner
med gledens olje.
10 Og videre:
Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen,
og himmelen er et verk av dine hender.
11 De skal gå til grunne, men du består.
De skal alle eldes som klær.
12 Du ruller dem sammen som en kappe,
de skiftes ut som klær.
Men du er den samme,
dine år tar aldri slutt.
13 Men aldri har han sagt til noen engel:
Sett deg ved min høyre hånd
til jeg får lagt dine fiender
som skammel for dine føtter.
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?
Hebr 1,5-14
1 På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem.
2 Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd.
3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også. Det var i de usyrede brøds høytid.
4 Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske.
5 Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren.
7 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans,
8 og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!»
9 Og han fulgte etter ham ut. Men han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde det var et syn.
10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham.
11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.»
12 Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn.
13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor.
15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.»
16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring.
17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
Apg 12,1-17
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» ... Vis hele teksten
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten
5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” ... Vis hele teksten
5Go Jesus lei joavdamin Kapernaumii, de bođii muhtun čuohtásaoaivámuš su lusa ja ánui sus veahki: 6“Hearrá, mu bálvaleaddji lea veallámin lámisin ruovttus, ja sus leat garra bákčasat.” 7Jesus celkkii: “Mun boađán buoridit su.” 8Muhto čuohtásaoaivámuš vástidii: “Hearrá, in mun leat dohkálaš dasa ahte don boađát mu dáhki vuollái. Muhto cealkke dušše sáni, de mu bálvaleaddji buorrána. 9Mun iešge doahttalan earáid gohččumiid ja gohčun iežan soalddáhiid. Jos mun dajan soalddáhii: ‘Mana’, de son manná, dahje nubbái: ‘Boađe’, de son boahtá, dahje bálvaleaddjásan: ‘Daga dán’, de son dahká.” 10Go Jesus dan gulai, de son ovddošii ja celkkii daidda geat ledje čuovvumin su: “Duođaid, nie nana oskku mun in leat gávdnan ovttage israellaččas. 11Mun cealkkán didjiide ahte nuortan ja oarjin bohtet eatnagat geat almmi riikkas boradit Abrahamiin, Isakiin ja Jakobiin. 12Muhto dat geat galge árbet riikka, bálkestuvvojit olggos seavdnjadassii. Doppe čirrot ja gižahit bániid.” 13Jesus celkkii čuohtásaoaivámužžii: “Mana. Šaddos nu mo don oskkut.” Ja dan bottus bálvaleaddji buorránii.