24. september 2023
Velg kirkeårsdag
6. søndag i påsketiden
1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.
3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’
4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,
5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!
7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Luk 18,1-8
10 Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet.
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere.
13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte,
14 lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.
Jer 29,10-14
13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 14 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. 15 Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
1 Joh 5,13-15
1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.
2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt.
3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.
8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.
9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen
10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Joh 2,1-11
25 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.
27 Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt.
28 Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.»
29 Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30 Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?»
31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.»
32 Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus.
33 I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.
34 Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.
35 Da det var blitt dag, sendte dommerne rettsbetjentene av sted med denne ordren: «Løslat mennene!»
36 Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Dommerne sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred!»
37 Men Paulus svarte: «Uten lov og dom er vi blitt pisket offentlig og kastet i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei, takk! De får selv komme og føre oss ut.»
38 Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere.
39 De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet og ba dem reise fra byen.
40 Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre.
Apg 16,25-40
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» 33Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, ... Vis hele teksten
32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» 33Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, 34og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. 35Jesus gråt. 36«Se hvor glad han var i ham», sa jødene. 37Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» 38Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. 39Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» 40Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» 41Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. 42Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» 43Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» 44Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»
32Som no Maria kom dit Jesus var, og fekk sjå han, kasta ho seg ned for føtene hans og sa: «Herre, hadde du vore her, hadde ikkje bror min døydd.» 33Då Jesus såg at dei gret, både ho og alle jødane som følgde henne, vart han oppskaka og opprørt i sitt indre, ... Vis hele teksten
32Som no Maria kom dit Jesus var, og fekk sjå han, kasta ho seg ned for føtene hans og sa: «Herre, hadde du vore her, hadde ikkje bror min døydd.» 33Då Jesus såg at dei gret, både ho og alle jødane som følgde henne, vart han oppskaka og opprørt i sitt indre, 34og han sa: «Kvar har de lagt han?» «Kom og sjå, Herre», svara dei. 35Jesus gret. 36Då sa jødane: «Sjå kor glad han var i han.» 37Men somme av dei sa: «Han som opna auga på ein som var blind, kunne ikkje han ha hindra at denne mannen døydde?» 38Jesus vart igjen opprørt og gjekk bort til grava. Det var ei hòle, og det låg ein stein framfor opninga. 39«Ta bort steinen!» seier Jesus. «Herre», seier Marta, syster til den døde, «det luktar alt av han, for han har lege fire dagar i grava.» 40Jesus seier til henne: «Sa eg deg ikkje at dersom du trur, skal du få sjå Guds herlegdom?» 41Så tok dei steinen ifrå. Og Jesus såg opp mot himmelen og sa: «Far, eg takkar deg fordi du har høyrt meg. 42Eg visste at du alltid høyrer meg. Men eg seier dette på grunn av folket som står omkring, så dei skal tru at det er du som har sendt meg.» 43Då han hadde sagt det, ropa han høgt: «Lasarus, kom ut!» 44Og den døde kom ut med hendene og føtene sveipte i likklede og med ein duk bunden over andletet. Jesus sa til dei: «Løys han og lat han gå!»
32Go Maria ollii dohko gos Jesus lei, de son luoitádii su julggiid ovdii ja dajai: “Hearrá, jos don livččet leamaš dáppe, de mu viellja ii livčče jápmán.” ... Vis hele teksten
32Go Maria ollii dohko gos Jesus lei, de son luoitádii su julggiid ovdii ja dajai: “Hearrá, jos don livččet leamaš dáppe, de mu viellja ii livčče jápmán.” 33Go Jesus oinnii mo Maria čierui ja mo juvddálaččat geat ledje boahtán su mielde, maiddái čirro, de son njuorranii sakka, 34ja son jearai: “Gosa dii lehpet bidjan su?” Sii vástidedje: “Hearrá, boađe geahččat.” 35Jesus čierui. 36Juvddálaččat dadje: “Geahča, man ráhkis Lasarus lei sutnje.” 37Muhto soapmásat sis dadje: “Go son rabastii čalmmeheami čalmmiid, de son livččii maiddái sáhttán eastadit Lasarusa jápmimis?” 38Jesus njuorranii fas sakka go bođii hávddi lusa. Hávdi lei bákteráigi man ovdii lei fierahuvvon geađgi. 39Jesus gohčui: “Váldet geađggi eret!” Marta, jábmi oabbá, dajai sutnje: “Hearrá, son bahčiida juo, dasgo son lea hávddis juo njealját beaivvi.” 40Jesus celkkii sutnje: “Ingo mun cealkán dutnje ahte jos oskkut, de beasat oaidnit Ipmila hearvásvuođa?” 41Dalle geađgi fierahuvvui eret. Jesus bajidii čalmmiid almmi guvlui ja celkkii: “Áhčči, mun giittán du go don leat gullan mu. 42Mun gal dieđán ahte don álo gulat mu, muhto mun cealkkán dán dáid olbmuid dihte geat čužžot dás, vai sii oskot ahte don leat vuolggahan mu.” 43Go son lei dan cealkán, de son čurvii alla jienain: “Lasarus, boađe olggos!” 44Dalle jábmi bođii olggos hávddis, gieđat ja juolggit gissojuvvon liikavárjjuid sisa ja liidni čadnojuvvon muođuid ovdii. Jesus celkkii: “Čovdet su ja diktet su mannat.”