05. juni 2023
Pinsedag
19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Joh 20,19-23
4 Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.
5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.
6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.
9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
1 Mos 2,4b-9
1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.
2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?
8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,
11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
Apg 2,1-11
1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.
2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?
8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,
11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»
13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:
«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord!
15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
17 I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.
18 Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
og de skal tale profetisk.
Apg 2,1-18
9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.
10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten.
11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.
Rom 8,9-11
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, ... Vis hele teksten
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, ... Vis hele teksten
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, 6som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, ... Vis hele teksten
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, 5de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihte, muhto danin go son lea váibmoláđis. Son besttii min ja basai min buhtisin, nu ahte mii riegádeimmet ođđasis ja Bassi Vuoigŋa ođasmahtii min. 6Dán Vuoiŋŋa son lea golggahan valljugasat min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte, 7vai mii su árpmus dahkkojuvvot vanhurskkisin ja árbet agálaš eallima, nugo mii doaivut.