22. søndag i treenighetstiden

17 Vokt din fot når du går til Guds hus!
          Det er bedre å komme dit for å lytte
          enn å bære fram offer slik dårer gjør;
          de vet ikke annet enn å gjøre det onde.

1 Vær ikke for snar med munnen,
          og la ikke hjertet forhaste seg
          når du vil tale et ord for Guds ansikt.
          For Gud er i himmelen og du på jorden,
          la derfor dine ord være få!
          
    2 Med travelhet følger tankespinn,
          med dårers tale for mange ord.
          
    3 Når du gir Gud et løfte,
          så drøy ikke med å oppfylle det.
          For han har ingen glede i dårer.
          Hold det du har lovet ham!
          
    4 Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte,
          enn å love og ikke holde det.
          
    5 La ikke munnen få deg til å synde,
          og si ikke til Guds sendebud:
          «Jeg gjorde det av vanvare.»
          Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord,
          så han ødelegger det du har gjort?
          
    6 Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord:
          Ha ærefrykt for Gud!
          
   

Fork 4,17-5,6

7 Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. 8 Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9 Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10 Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! 11 Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12 Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.

Jak 3,7-12

25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa:
        «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
    36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Luk 10,25-37