Velg kirkeårsdag

Minnedag

19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. 21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. 22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» 23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus. 24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. 25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
   

Joh 11,19-27

1 Til korlederen. Av David. En salme.
        
           Herre, du ransaker meg og du vet –
          
   
2 du vet om jeg sitter eller står,
          på lang avstand kjenner du mine tanker.
          
   
3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
          du kjenner alle mine veier.
          
   
4 Før jeg har et ord på tungen, Herre,
          kjenner du det fullt ut.
          
   
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
          du har lagt din hånd på meg.
          
   
6 Det er et under jeg ikke forstår,
          det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
          
   
7 Hvor skulle jeg gå fra din pust,
          hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
          
   
8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
          legger jeg meg i dødsriket, er du der.
          
   
9 Tar jeg soloppgangens vinger
          og slår meg ned der havet ender,
          
   
10 da fører din hånd meg også der,
          din høyre hånd holder meg fast.
          
   
11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg
          og lyset omkring meg bli natt.»
          
   
12 Men mørket er ikke mørkt for deg,
          natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
          
   
13 For du har skapt mine nyrer,
          du har vevd meg i mors liv.
          
   
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
          
   
15 Knoklene mine var ikke skjult for deg
          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
          
   
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.
          Alle dager er skrevet opp i din bok,
          de fikk form før én av dem var kommet.
          
   
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
          summen av dem er ufattelig!
          
   
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,
          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
          
   

23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
          prøv meg og kjenn mine tanker!
          
   
24 Se om jeg følger avguders vei,
          og led meg på evighetens vei!

Sal 139,1-18.23-24

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:
           Døden er oppslukt, seieren vunnet.
          
   
55  Død, hvor er din brodd?
           Død, hvor er din seier?
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

1 Kor 15,51-58

1 Sara ble 127 år gammel; så lenge levde hun. 2 Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron i Kanaan, og Abraham kom for å sørge og gråte over henne. 3 Så reiste han seg, gikk bort fra den døde og sa til hetittene: 4 «Jeg er innflytter og fremmed blant dere. La meg få kjøpe et jordstykke hos dere til gravsted, så jeg kan bære ut henne som er død, og gravlegge henne.» 5 Hetittene svarte Abraham: 6 «Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. Legg den døde i det beste av gravstedene våre. Ingen av oss skal nekte deg sitt eget gravsted når du skal gravlegge den døde.»
   
7 Da reiste Abraham seg og bøyde seg for hetittene, folket i landet. 8 Han sa til dem: «Er det deres vilje at jeg bærer ut henne som er død, og gravlegger henne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, sønn av Sohar, 9 så han lar meg få Makpela-hulen, som han eier og som ligger i utkanten av marken hans. Han skal få full pris om han lar meg kjøpe jordstykket til gravsted hos dere.»
   
10 Nå satt Efron der blant hetittene, og han svarte Abraham så alle hetittene som var kommet til byporten, hørte det. 11 «Nei, herre, hør på meg!» sa han. «Jeg gir deg marken, og hulen som er der, gir jeg deg også. For øynene på folket mitt gir jeg det til deg. Gravlegg du den døde!»
   
12 Da bøyde Abraham seg for folket i landet 13 og sa til Efron så folket hørte det: «Bare du ville høre på meg! Ta imot pengene jeg vil gi deg for marken! Så kan jeg gravlegge den døde der.» 14 Efron svarte Abraham: 15 «Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verdt 400 sjekel sølv, hva er det mellom deg og meg? Gravlegg du den døde!» 16 Abraham skjønte hva Efron mente, og veide opp til ham det sølvet han hadde nevnt for hetittene, 400 sjekel av det slaget de bruker i handel.
   
17 Det ble stadfestet at Efrons mark, som ligger ved Makpela, øst for Mamre, både jordet og hulen og alle trærne på jordet, så langt det rakk, 18 skulle tilhøre Abraham som hans eiendom. Dette skjedde for øynene på alle hetittene som var kommet til byporten. 19 Etter dette gravla Abraham Sara, sin kone, i hulen på Makpela-marken øst for Mamre, det er Hebron, i Kanaan. 20 Slik ble det stadfestet at marken og hulen der skulle tilhøre Abraham som gravsted, kjøpt fra hetittene.

1 Mos 23,1-20

25. juni 2022

Dagens bibelord

Johannes 1,35–46

Les i nettbibelen

35Dagen etter stod igjen Johannes der med to av læresveinane sine. 36Då Jesus kom gåande, såg Johannes på han og sa: «Sjå, Guds lam!» 37Dei to læresveinane høyrde kva han sa og følgde etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter stod igjen Johannes der med to av læresveinane sine. 36Då Jesus kom gåande, såg Johannes på han og sa: «Sjå, Guds lam!» 37Dei to læresveinane høyrde kva han sa og følgde etter Jesus. 38Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han: «Kva leitar de etter?» Dei spurde: «Rabbi», – det tyder «lærar» – «kvar bur du?» 39«Kom og sjå», svara Jesus. Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen. 40Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og hadde følgt etter Jesus. 41Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har møtt Messias» – Messias tyder «Han som er salva». 42Så tok han Simon med seg til Jesus. Jesus såg fast på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal heita Kefas» – det er det same som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Han fann då Filip og sa til han: «Følg meg!» 44Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå. 45Filip møtte Natanael og sa til han: «Vi har møtt han som Moses har skrive om i lova, og som profetane har skrive om: Det er Jesus frå Nasaret, son til Josef.» 46«Kan det koma noko godt frå Nasaret?» spurde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.