Enden er kommet for Israel
1 Dette viste Herren Gud meg:
Se, en kurv med moden frukt.
2 Han sa: «Hva ser du, Amos?»
Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.»
Da sa Herren til meg:
«Enden er kommet for mitt folk Israel,
jeg vil ikke lenger bære over med det.
3 Sangerinnene på slottet
skal jamre den dagen,
sier Herren Gud.
Mengder av lik ligger slengt overalt. Hysj!»
Herrens dom over uærlig handel
4 Hør dette, dere som tråkker fattige ned
og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
5 Dere sier: «Når er nymånefesten over,
så vi kan selge korn,
og sabbaten,
så vi kan åpne kornsalget?
Da gjør vi målet for lite
og prisen for høy
og fusker med falske vekter.
6 Da kjøper vi småkårsfolk for penger,
en fattig for et par sandaler,
og selger avfallskorn!»
7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet:
Aldri vil jeg glemme
noe av det de har gjort!
8 Må ikke jorden skjelve for slikt,
så alle som bor der, sørger?
Ja, må den ikke flomme som Nilen,
stige og synke som Egypts elv?
Ulykkesdagen
9 Den dagen, sier Herren Gud,
lar jeg solen gå ned ved middagstid
og gjør jorden mørk ved høylys dag.
10 Festene gjør jeg til sørgehøytider
og alle sangene til likklage,
jeg legger sekkestrie om alle hofter
og lar hvert hode rakes snaut,
som i sorg over den eneste sønnen.
Enden blir en bitter dag.
Sult etter Herrens ord
11 Se, dager skal komme, sier Herren Gud,
da jeg sender sult i landet,
ikke sult etter brød
og ikke tørst etter vann,
men etter å høre Herrens ord.
12 De skal flakke om fra hav til hav,
streife omkring fra nord til øst
og søke etter Herrens ord,
men de skal ikke finne det.
13 Den dagen skal vakre jomfruer og unge menn
besvime av tørst.
14 De som sverger ved Samarias synd
og sier: «Så sant din gud lever, Dan»
og: «Så sant din vei lever, Beer-Sjeba»,
de skal falle og aldri reise seg mer.