Urett og forgjeves slit
1 Igjen så jeg alle de undertrykte,
de som lider urett under solen.
Se, de undertrykte gråt,
og det var ingen som trøstet.
Undertrykkernes hånd slo dem,
og det var ingen som trøstet.
2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,
de har det bedre enn de som ennå lever.
3 Men heldigere enn begge
er de som aldri har levd og sett
det onde som blir gjort under solen.
4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
kommer av at den ene misunner den andre.
Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
5 Dåren legger hendene i fanget
og tærer på sitt eget kjøtt.
6 Bedre med en håndfull ro
enn begge hender fulle av strev.
Det er som å gjete vinden.
7 Igjen så jeg på det
som er forgjeves under solen:
8 En mann kan stå helt alene,
uten både sønn og bror,
og likevel er det ingen ende
på alt hans strev;
øynene hans blir ikke mette av rikdom.
«Hvem er det da jeg strever for
så jeg nekter meg selv alt godt?»
Også dette er forgjeves og et ondt slit.
Ensomhet og fellesskap
9 Det er bedre å være to enn én;
de får god lønn for sitt strev.
10 For om de faller, kan den ene
hjelpe den andre opp.
Men stakkars den som er alene!
Faller han, er det ingen
som kan reise ham opp.
11 Når to ligger sammen, blir de varme,
men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
12 Om én blir overvunnet,
kan to holde stand.
En tretvinnet tråd
ryker ikke så fort.
Ledere skifter
13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok,
enn en gammel konge som er dum
og ikke lenger har vett til å la seg advare.
14 En som kom ut av fengselet,
ble tatt til konge.
Men ennå mens han regjerte,
ble det født en fattig gutt.
15 Jeg så hvordan alle mennesker
som vandret omkring under solen,
sluttet seg til denne nye
som skulle ta kongens plass.
16 Det var ingen ende på alt folket
som han ble fører for.
Men heller ikke han
ble til glede for dem som kommer etter.
Også dette er forgjeves, som å gjete vinden.
Ydmykhet for Guds ansikt
17 Vokt din fot når du går til Guds hus!
Det er bedre å komme dit for å lytte
enn å bære fram offer slik dårer gjør;
de vet ikke annet enn å gjøre det onde.