Ukraina flaggRedder Bibelen liv i Ukraina?
Finn ut mer
Gå til forsiden

Jeremia

10

Herren og avgudene

1 Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus. 2 Så sier Herren:


Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier

og ikke frykte tegnene på himmelen

selv om folkeslagene frykter dem.

3 For folkenes skikker er tomme.

De hugger et tre i skogen,

en håndverker lager det til med øks,

4 de pynter det med sølv og gull,

de fester det med nagler og hammer

så det står støtt.

5 De er som fugleskremslene på en agurkmark,

ikke kan de snakke,

og de må bæres, for de kan ikke gå.

Vær ikke redd dem!

De gjør ikke noen skade,

men de kan heller ikke gjøre noe godt.


6 Ingen er som du, Herre.

Du er stor,

navnet ditt er stort og mektig.

7 Hvem må ikke frykte deg,

du konge over folkeslagene?

Det er din rett.

For blant alle vismenn hos folkeslagene

og i alle riker er det ingen som du.


8 Alle som en er tåpelige og dumme,

opplært av tomme guder,

en trestokk.

9 Det hamrede sølvet er innført fra Tarsis

og gullet fra Ufas.

Det er verk av treskjærer og gullsmed,

kledd i blått og rødt purpur,

kunstverk alt sammen.

10 Men Herren er den sanne Gud,

den levende Gud, den evige konge.

Jorden skjelver for hans harme,

folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede.


11 Dette skal dere si til dem:

«De gudene som ikke skapte himmel og jord,

skal utryddes fra jorden

og under himmelen.»


12 Han laget jorden med sin kraft,

han grunnla verden i sin visdom

og spente ut himmelen ved sin innsikt.

13 Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen,

han lar skyer stige opp fra jordens ende,

han lager både lyn og regn,

han lar vinden slippe ut fra sine forrådskamre.

14 Alle mennesker er dumme og uforstandige.

Hver gullsmed må skamme seg

over gudebildet sitt,

for det støpte bildet hans er løgn.

Det er ikke ånd i dem.

15 Tomme er de, et verk til spott.

I straffens tid går de til grunne.

16 Han som er Jakobs del, er ikke som disse,

for det er han som former alt.

Israel er hans egen stamme.

Herren over hærskarene er hans navn.

Teltet mitt er ødelagt

17 Ta bylten din opp fra bakken,

du kvinne som bor i en beleiret by!

18 For så sier Herren:

Se, denne gangen slenger jeg bort

dem som bor i landet.

Jeg gir dem trengsel

for at de skal finne meg.


19 Ve meg, for et brudd!

Jeg har et uhelbredelig sår.

Jeg tenkte: Dette er bare en lidelse

som jeg må bære.

20 Teltet mitt er ødelagt,

alle snorer revet av.

Barna mine har forlatt meg, de er borte.

Det er ikke lenger noen

som setter opp teltet mitt

og spenner ut teltdukene.

21 For gjeterne er dumme,

de søker ikke Herren.

Derfor lykkes de ikke,

hele flokken deres blir spredt.

22 Dårlig nytt: Nå kommer det,

et kraftig jordskjelv fra landet i nord.

Det gjør byene i Juda til ørken,

et sted hvor sjakaler holder til.

Profetens bønn

23 Jeg vet, Herre,

at mennesket ikke selv rår for sin vei,

og at vandringsmannen ikke selv

kan styre sine skritt.

24 Oppdra meg, Herre, men gjør det rett,

ikke i vrede, så du gjør meg liten.

25 Øs ut din harme

over folkeslag som ikke kjenner deg,

over slekter som ikke kaller på ditt navn.

For de har fortært Jakob,

fortært og gjort ende på ham

og lagt boplassen øde.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.