Bibel lillaBibel 2024
Dato14Kommer 14. mars
Gå til forsiden

Klagesangene

Første sang

Alef

1

א

1 Ensom sitter hun,

den folkerike byen.

Hun er blitt enke,

den store blant folkene.

Dronningen blant landene

er blitt slave.


Bet

ב

2 Hun gråter om natten,

kinnet er vått av tårer.

Ingen av elskerne

trøster henne.

Vennene har sveket,

de er blitt fiender.


Gimel

ג

3 Juda dro i eksil

etter nød og slaveri.

Hun bor blant folkene,

finner ikke hvile.

Forfølgerne tok henne igjen

der det var trangest.


Dalet

ד

4 Veiene til Sion sørger,

ingen kommer til festene.

Byportene ligger øde,

prestene sukker.

Ungjentene klager,

selv har hun bitter sorg.


He

ה

5 Motstanderne er blitt herrer,

fienden lever trygt.

Herren har latt henne lide

for hennes mange synder.

Fienden drev småbarna

foran seg som fanger.


Waw

ו

6 Datter Sion mistet

all sin prakt.

Høvdingene hennes lignet hjorter

som ikke finner beite.

Kraftløse gikk de

foran ham som jaget.


Zajin

ז

7 Jerusalem minnes, hjemløs, i nød,

fortidens prakt.

Folket falt for fiendehånd,

ingen hjelper fantes.

Fienden så på og lo

mens hun gikk under.


Het

ח

8 Jerusalem har syndet grovt,

derfor er hun uren.

Alle som æret henne,

forakter henne,

de har sett henne naken.

Hun stønner og snur seg bort.


Tet

ט

9 Urenheten syntes på kappen,

hun tenkte ikke det skulle ende slik.

Dypt sank hun,

ingen trøstet henne.

Herre, se min nød,

fienden triumferer!


Jod

י

10 Fienden grep

etter skattene hennes.

Hun så folkeslagene

gå inn i helligdommen,

de du nektet å komme

inn i din menighet.


Kaf

כ

11 Hele folket hennes stønner

mens de leter etter brød.

De bytter skatter mot mat

for å berge livet.

Se, Herre, se hit!

Jeg er foraktet.


Lamed

ל

12 Se hit,

dere som går forbi på veien.

Finnes det en smerte som min,

den som har rammet meg?

Den lar Herren meg lide

på sin brennende vredes dag.


Mem

מ

13 Han sendte ild fra det høye,

den herjet i knoklene mine.

Han satte ut nett for føttene

og lot meg vike tilbake.

Han har gjort meg til en ødemark,

hele tiden er jeg syk.


Nun

נ

14 Med hånden knyttet han sammen mine synder,

de ble bundet sammen til et åk.

De lå over nakken på meg,

og kreftene sviktet.

Herren ga meg i hendene

på folk jeg ikke kunne stå meg imot.


Samek

ס

15 Herren vraket

alle mine krigere.

Han ropte ut for meg en høytid

da mine unge menn skulle knuses.

I vinpressen tråkket Herren ned

jomfruen, datter Juda.


Ajin

ע

16 Derfor gråter jeg,

tårene strømmer fra øynene.

Den som kan trøste og berge mitt liv,

er langt borte fra meg.

Barna mine ligger forlatt,

fienden var for sterk.


Pe

פ

17 Sion rakte hendene ut,

ingen trøstet henne.

Herren ga befaling om Jakob,

fienden omringet ham.

Da ble Jerusalem

uren for dem.


Tsade

צ

18  Herren er rettferdig.

Jeg hadde trosset det han sa.

Hør da på meg, alle folk,

se hvordan jeg lider!

Unge jenter og gutter

måtte gå i fangenskap.


Qof

ק

19 Jeg ropte på elskerne mine,

de svek meg.

Mine prester og de eldste

døde i byen.

De lette etter mat

for å berge livet.


Resj

ר

20 Se, Herre, jeg er i nød.

Magen er urolig,

hjertet vrir seg.

For jeg var full av trass.

Ute har sverd gjort meg barnløs,

inne hersker døden.


Sjin

ש

21 De hører at jeg sukker,

ingen trøster meg.

Alle fiender hører om min ulykke og gleder seg.

Men det var du som sto bak.

Dagen du ropte ut, lot du komme.

Men det skal gå med dem som med meg.


Taw

ת

22 Du må merke deg

all deres ondskap!

Gi dem igjen slik du ga meg igjen

for alle syndene mine.

For sukkene er mange,

og hjertet mitt er sykt.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.