Klagerop og takk
1 Av David.
Herre, jeg roper til deg, min klippe.
Vend deg ikke taus ifra meg!
Svarer du meg ikke,
blir jeg lik dem som er gått i sin grav!
2 Hør min inderlige bønn
når jeg roper til deg om hjelp,
når jeg løfter mine hender
mot Det aller helligste i ditt tempel.
3 Riv meg ikke bort med de gudløse,
sammen med dem som gjør urett.
De taler vennlig med sin neste,
men deres hjerte er fullt av ondskap.
4 Gi dem igjen for det de har gjort,
for deres onde framferd!
Gjengjeld dem deres udåd,
la dem få igjen for sin gjerning!
5 De akter jo ikke på Herrens verk,
på det han gjør med sine hender.
Å, om han ville rive dem ned
og ikke bygge dem opp igjen!
6 Lovet være Herren,
for han har hørt min inderlige bønn!
7 Herren er mitt vern og mitt skjold,
jeg setter min lit til ham.
Jeg fikk hjelp, og mitt hjerte jubler;
jeg takker ham med min sang.
8 Herren er styrke for sitt folk,
han er vern og frelse for sin salvede.
9 Frels ditt folk
og velsign din eiendom!
Vær du deres hyrde
og bær dem til evig tid!