Johannes' åpenbaring

Guds trone og Lammet

Tilbedelse i himmelen

¹ Deretter så jeg, og se! – en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»

² I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. ³ Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. ⁴ Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. ⁵ Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. ⁶ Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall.

Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak. ⁷ Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn. ⁸ Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans:

Hellig, hellig, hellig

er Herren Gud, Den allmektige,

han som var og som er og som kommer.

⁹ Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, ¹⁰ faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper:

¹¹ Verdig er du, vår Herre og Gud,

til å få pris og ære og makt.

For du har skapt alt,

ved din vilje ble alt til, skapt av deg.