Paktkisten blir hentet
1 David rådførte seg med førerne for tusen mann og hundre mann, med alle befalingsmennene. 2 Så sa han til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er rett, og hvis det er etter Herren vår Guds vilje, så la oss sende bud vidt omkring til våre brødre som er igjen i alle landsdelene av Israel, og samtidig til prestene og til levittene i byene deres med tilhørende beitemarker, og be dem komme sammen hos oss. 3 Så skal vi hente vår Guds paktkiste hit. I Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.» 4 Alle som var samlet, sa at slik burde de handle, for hele folket syntes dette var rett.
5 Så samlet David hele Israel fra Sjihor i Egypt til Lebo-Hamat for å føre Guds paktkiste opp fra Kirjat-Jearim. 6 Sammen med alle israelittene dro David til Baala, til Kirjat-Jearim, i Juda. Der ville han hente Guds paktkiste, den som Herrens navn blir ropt ut over, han som troner over kjerubene. 7 De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus. Det var Ussa og Ahjo som kjørte vognen. 8 David og hele Israel danset og lekte av all kraft for Guds ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, symbaler og trompeter. 9 Men da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å ta tak i paktkisten fordi oksene ble ustyrlige. 10 Da ble Herren brennende harm på Ussa. Han slo ham fordi han hadde rakt ut hånden mot paktkisten, og han døde der for Guds ansikt. 11 David ble opprørt over Herrens plutselige utfall mot Ussa. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 12 Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: «Hvordan skal jeg kunne føre Guds paktkiste hjem til meg?» 13 Derfor flyttet han ikke paktkisten opp til seg i Davidsbyen, men satte den i stedet i huset til Obed-Edom fra Gat. 14 Der ble Guds paktkiste stående i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt det som hørte ham til.