Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Israel i ørkenen som advarende eksempel
10Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet.  2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,  3 og de spiste alle den samme åndelige mat  4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus.  5 Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.  6 Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det.  7 Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse.  8 Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag.  9 La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. 10 Og dere må ikke være misfornøyde og klage, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av den ødeleggende engelen. 11 Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.
   
14 Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære! 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier! 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? 17 Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød. 18 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret? 19 Hva mener jeg med dette? At avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? 20 Nei! Men det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder. 21 Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke være med ved Herrens bord og ved de onde ånders bord. 22 Eller våger vi å egge Herren til harme? Er vi sterkere enn han?
   

Samvittighetens frihet
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. 24 Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. 25 Alt det som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet uten å spørre om det er offerkjøtt. 26 «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» 27 Hvis dere blir innbudt av en ikke-troende, og dere sier ja til å komme, kan dere med god samvittighet spise alt som blir satt fram, uten å komme med spørsmål. 28 Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke – av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. 29 Det er hans samvittighet jeg mener, ikke din egen! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? 30 Hvis jeg spiser dette med takk, hvorfor skal jeg da bli klandret for det jeg spiser? Jeg gjør det jo med takk til Gud. 31 Men enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære! 32 La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! 33 Jeg selv forsøker å være alle til lags. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.