Nådegavene
1 Når det gjelder Åndens gaver, brødre, vil jeg ikke la være å gi dere kunnskap om dem. 2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med til de stumme avgudene og dratt hit og dit. 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. 8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. 9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.
12 Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke. 14 Legemet består ikke av ett lem, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av kroppen. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av kroppen. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. 19 Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? 20 Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23 De deler av kroppen som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære, og de deler vi blyges ved, kler vi med desto større sømmelighet; 24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
27 Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer. 28 Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, 30 har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale? 31 Streb etter de største nådegavene!
Kjærlighetens vei
Jeg vil også vise dere den vei som er den aller beste: