Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Apostlenes tjeneste
4Så skal dere da se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.  2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.  3 Men for meg betyr det ingen ting om jeg blir dømt av dere eller i det hele av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.  4 For selv om jeg ikke vet om noe galt jeg har gjort, er jeg dermed ikke frikjent. Herren er den som dømmer meg.  5 Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.
   
 6 Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.  7 Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?  8 Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike, ja, dere er alt blitt konger. Vi er det ikke. Jeg skulle ønske at dere alt var konger, så vi kunne herske sammen med dere!  9 For meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er blitt som dødsdømte, er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker. 10 Vi er de uforstandige, for Kristi skyld. Dere er de kloke kristne. Vi er svake, dere er sterke. Dere er ansett, vi blir foraktet. 11 Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted, 12 og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt, 13 og svarer med vennlighet når vi blir hånet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.
   
14 Jeg skriver ikke dette for å føre skam over dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i. 15 For om dere som kristne har tusen lærere, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg gav dere evangeliet. 16 Så sier jeg: Ha meg som forbilde! 17 Og derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i troen på Herren; han skal minne dere om min vei i Kristus Jesus, slik som jeg lærer overalt, i alle menighetene. 18 Noen av dere er blitt overlegne, fordi de tror at jeg ikke kommer tilbake. 19 Men jeg kommer snart – hvis Herren vil. Da får jeg lære å kjenne den kraft disse overlegne folkene har, ikke deres ord. 20 For Guds rike består ikke i ord, men i kraft. 21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med riset eller med kjærlighet og mildhet?
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.