Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Apostelen og hans rettigheter
9Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?  2 Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere! Ja, dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.  3 Dette er nå mitt forsvar mot dem som gjør seg til dommere over meg:  4 Har ikke også vi rett til å få mat og drikke?  5 Har ikke også vi rett til å ha en kristen hustru med oss, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?  6 Er det bare jeg og Barnabas som ikke har retten til å slippe å arbeide?  7 Hvem er soldat på egen lønn? Hvem planter en vingård uten å få spise av frukten? Eller hvem er gjeter uten å leve av melken som flokken gir?  8 Sier jeg dette bare ut fra en rent menneskelig tankegang, eller sier ikke loven det samme?  9 I Moseloven står det: Du skal ikke ha muleband på en okse som tresker. Men er det oksene Gud tenker på? 10 Er ikke dette sagt med tanke på oss? Jo, for vår skyld er dette skrevet. For den som pløyer og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del. 11 Når vi har sådd de åndelige goder blant dere, er det da for mye at vi får høste materielle goder? 12 Om nå andre har rettigheter hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av vår rett, men vi tåler alt for ikke å legge hindringer i veien for Kristi evangelium. 13 Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, lever av templets inntekter, og at de som tjener ved alteret, får sin del av det som ofres? 14 På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
   
15 Men jeg har ikke gjort bruk av disse rettighetene. Jeg skriver heller ikke nå for å gjøre krav på dem. Heller ville jeg dø, for dette er min stolthet, og den skal ingen ta fra meg. 16 Det at jeg forkynner evangeliet er ikke noe jeg kan rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet! 17 Gjorde jeg det frivillig, hadde jeg jo krav på lønn. Men jeg gjør det fordi jeg må, og da er det en forvalteroppgave som er pålagt meg. 18 Hva er så min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten vederlag og gir avkall på de rettigheter evangeliet gir meg.
   
19 Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. 20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
   
24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.