Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Kongebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
16Til Jehu, sønn av Hanani, kom Herrens ord om Basja, og det lød slik:
2 «Jeg har løftet deg opp av støvet og satt deg til fyrste over Israel, mitt folk. Men du har fulgt i Jeroboams fotspor og fått mitt folk Israel til å synde. Og de har gjort meg rasende med syndene sine.
3 Derfor vil jeg nå feie ut Basja og hans hus. Jeg vil gjøre med hans hus som jeg gjorde med huset til Jeroboam, Nebats sønn.
4 Den av Basjas ætt som dør i byen, skal hundene ete opp, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp.» 5 Det som ellers er å fortelle om Basja og det han utrettet, om hans storverk, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 6 Så gikk Basja til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Tirsa, og hans sønn Ela ble konge etter ham. 7 Gjennom profeten Jehu, sønn av Hanani, var Herrens ord også kommet til Basja og hans hus. Han hadde ikke bare gjort alt som var ondt i Herrens øyne og gjort ham rasende, slik Jeroboams hus hadde gjort. Han hadde også gjort ende på Jeroboams hus. Kong Ela i Israel 8 I det tjuesjette året Asa var konge i Juda, ble Ela, sønn av Basja, konge i Israel. Han regjerte i Tirsa i to år. 9 Hans tjener Simri, som var kommandant for halvparten av vognstyrken, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. En dag satt kongen og drakk seg full i huset til Arsa, som var borgherre i Tirsa. 10 Da kom Simri dit og slo ham i hjel. Dette hendte i Juda-kongen Asas tjuesjuende regjeringsår. Simri ble konge etter Ela. 11 Så snart han var blitt konge og hadde satt seg på tronen, slo han i hjel hele Basjas ætt. Han lot ikke en eneste mann bli igjen, verken av hans frender eller av hans venner. 12 Simri utryddet hele Basjas ætt, slik som Herren hadde sagt til Basja gjennom profeten Jehu. 13 For Basja og hans sønn Ela hadde syndet og fått israelittene med på all sin synd, og med sine gagnløse guder hadde de gjort Herren, Israels Gud, rasende. 14 Det som ellers er å fortelle om Ela og alt det han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Kong Simri i Israel 15 I det tjuesjuende året Asa var konge i Juda, ble Simri konge. Han regjerte i Tirsa i sju dager. Hæren lå den gang i leir omkring Gibbeton, som tilhørte filisterne. 16 Samme dagen som israelittene i leiren fikk høre at Simri hadde fått i stand en sammensvergelse og også hadde slått i hjel kongen, gjorde de der i leiren hærføreren Omri til konge over Israel. 17 Så dro Omri opp fra Gibbeton med hele hæren og beleiret Tirsa. 18 Da Simri så at byen ble tatt, gikk han inn i borgtårnet. Han satte kongeborgen i brann og døde i flammene. 19 Dette hendte fordi han hadde syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne. Han hadde fulgt i Jeroboams fotspor, gjort de samme syndene som han og fått israelittene med på dem. 20 Det som ellers er å fortelle om Simri og den sammensvergelsen han fikk i stand, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 21 Nå delte Israels folk seg i to. Den ene halvparten av folket fulgte Tibni, sønn av Ginat, og ville ta ham til konge. Den andre halvparten fulgte Omri. 22 De som holdt med Omri, fikk overtaket over dem som holdt med Tibni, sønn av Ginat. Så døde Tibni, og Omri ble konge. Kong Omri i Israel 23 I det trettiførste året Asa var konge i Juda, ble Omri konge i Israel, og det var han i tolv år. I Tirsa regjerte han i seks år. 24 Omri kjøpte Samaria-fjellet av Sjemer for to talenter sølv. På det fjellet bygde han en by og kalte den Samaria etter Sjemer, som hadde eid fjellet. 25 Omri gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han gjorde mer ondt enn noen før ham. 26 Han fulgte helt i fotsporene til Jeroboam, Nebats sønn, og gjorde de samme syndene som han hadde fått israelittene med på. Med sine gagnløse guder gjorde han Herren, Israels Gud, rasende. 27 Det som ellers er å fortelle om Omri og det han utrettet, om hans storverk, står skrevet i Israels-kongenes krønike. 28 Så gikk Omri til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Ahab ble konge etter ham. Kong Ahab i Israel 29 I det trettiåttende året Asa var konge i Juda, ble Ahab, sønn av Omri, konge i Israel. Han regjerte over Israel i Samaria i tjueto år. 30 Ahab, sønn av Omri, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, mer enn noen annen før ham. 31 Det var ikke nok med at han gjorde de samme syndene som Jeroboam, Nebats sønn. Han giftet seg også med Jesabel, datter til Etbaal, sidonernes konge, og begynte å dyrke Baal og tilbe ham. 32 I det Baal-tempelet han bygde i Samaria, reiste han et alter for Baal. 33 Ahab laget også en Asjera-stolpe, og han fortsatte å gjøre Herren, Israels Gud, rasende. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vært konger i Israel før ham. 34 På Ahabs tid bygde Hiel fra Betel opp igjen Jeriko. Da han la grunnvollen, kostet det ham den eldste sønnen Abirams liv, og da han satte opp portene, kostet det ham den yngste sønnen Segubs liv. Slik ble det oppfylt, det ordet Herren hadde talt gjennom Josva, sønn av Nun. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
12. mai 2023
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
5I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Bed om kva du vil. Eg skal gje deg det!» ... Vis hele teksten
5I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Bed om kva du vil. Eg skal gje deg det!» 6Salomo svara: «Du har vist stor miskunn mot din tenar David, far min, fordi han ferdast for ditt andlet i truskap og rettferd og hadde eit hjarte som var ærleg. Og denne store miskunn har du halde fast på. Du gav han ein son som skulle sitja på kongsstolen hans, så som det er i dag. 7No har du, Herre, min Gud, gjort tenaren din til konge etter David, far min. Men eg er berre ein ungdom og veit ikkje korleis eg skal bera meg åt i eitt og alt. 8Her står tenaren din midt imellom folket ditt som du har valt ut, eit folk så stort at det ikkje kan teljast, og så talrikt at det ikkje kan reknast. 9Så gjev då tenaren din eit hjarte som kan høyra, så eg kan styra folket ditt og skilja mellom godt og vondt. For kven kan elles styra dette folket, så stort som det er?» 10At nett dette var svaret frå Salomo, var godt i Herrens auge. 11Og Gud sa til han: «Sidan du bad om dette og ikkje om eit langt liv eller rikdom eller at fiendane dine skulle døy, men om vit til å skjøna kva som er rett, 12så vil eg gjera det du har bede om. Eg gjev deg eit vist og vitug hjarte. Aldri før har det vore nokon som deg, og din like skal heller aldri koma. 13Og det du ikkje bad om, vil eg gje deg, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikkje finnast din like mellom kongane. 14Og ferdast du på mine vegar og held lovene og boda mine, liksom David, far din, gjorde, så skal eg gje deg eit langt liv.»
5Gibeonis Hearrá almmustuvai Salomoi niegus ihkku. Ipmil celkkii: “Ánut maid dáhtut, de mun attán dan dutnje.” ... Vis hele teksten
5Gibeonis Hearrá almmustuvai Salomoi niegus ihkku. Ipmil celkkii: “Ánut maid dáhtut, de mun attán dan dutnje.” 6Salomo vástidii: “Don ledjet hui buorre bálvaleaddjásat Davidii, mu áhččái, go son vádjolii du ovddas oskkáldasat, vanhurskásit ja vuoigatlaččat. Don bisuhit áimmuin dan stuorra buorrevuođa, ja don addet sutnje bártni gii dál čohkká su truvnnus. 7Don, Hearrá, mu Ipmil, leat dahkan mu gonagassan áhččán Davida maŋŋil, vaikko mun lean nuorra ja hárjánmeahttun. 8Mun lean gasku dan álbmoga maid don leat válljen, nu stuorra álbmoga ahte dat ii leat lohkamis. 9Atte bálvaleaddjásat gulolaš váimmu, vai mun máhtášin dubmet du álbmoga ja earuhit buori bahás. Muđui mun in máhte dubmet du stuorra álbmoga.” 10Dán rohkadussii Hearrá liikui, 11ja son celkkii Salomoi: “Go juo don ánuhit dán, go it ánuhan guhkes eallima, it riggodaga itge vašálaččaidat jápmima, muhto ánuhit jierpmi vai máhtášit ráđđet riekta, 12de mun dagan nugo don ánuhit. Mun attán dutnje nu viissis ja jierpmálaš váimmu ahte du veardásaš ii leat leamaš ovdal du iige boađe du maŋŋil. 13Mun attán dutnje maiddái dakkára maid don it ánuhan: riggodaga ja gudni. Nu guhká go don ealát, de ii šatta du veardásaš gonagas. 14Ja jos don vádjolat mu geainnuid ja doalat mu lágaid ja báhkkomiid nugo du áhčči David, de mun attán dutnje guhkes eallima.”