Peters første brev

Ord til ektefolk

¹ På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, ² når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt. ³ La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere, ⁴ men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud. ⁵ For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn, ⁶ slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.

⁷ På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er den svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.

Å lide for rettferdighets skyld

⁸ Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. ⁹ Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.

¹⁰ Den som vil elske livet

og se gode dager,

må holde tungen borte fra det som er ondt,

og leppene borte fra svikefull tale.

¹¹ Han må vende seg bort fra det onde

og gjøre det gode,

søke fred og jage etter den.

¹² For Herrens øyne følger de rettferdige,

og hans øre lytter til deres bønn.

Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.

¹³ Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? ¹⁴ Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, ¹⁵ men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. ¹⁶ Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. ¹⁷ Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

Dåpen og det nye livet

¹⁸ For Kristus selv led for synder,

én gang for alle,

den rettferdige for urettferdige,

for å føre dere fram til Gud.

Med kroppen døde han,

men ved Ånden ble han gjort levende,

¹⁹ og slik gikk han bort og forkynte

for åndene som var i fangenskap.

²⁰ De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. ²¹ Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – ²² han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.