David og Goliat
1 Filisterne samlet sine hærer til strid. De kom sammen ved Soko i Juda og slo leir ved Efes-Dammim mellom Soko og Aseka. 2 Saul og israelittene samlet seg også. De slo leir i Terebintedalen og fylket seg til strid mot filisterne. 3 Filisterne stod i den ene fjellskråningen og israelittene i den andre, slik at dalen var mellom dem.
4 Da kom det fram fra filisterfylkingen en mann som utfordret til tvekamp. Han het Goliat og var fra Gat. Han var over ni fot høy. 5 På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse, som veide fem tusen sekel. 6 På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han et kastespyd av bronse. 7 Spydskaftet var tykt som en vevbom, og spydodden var av jern og veide seks hundre sekel. Skjoldbæreren gikk foran ham. 8 Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: «Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg en filister og dere Sauls treller? Velg ut en mann, og la ham komme ned til meg! 9 Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være treller for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre treller og tjene oss.» 10 Og filisteren fortsatte: «I dag har jeg hånet Israels fylking. Send hit en mann, så skal vi kjempe med hverandre.» 11 Da Saul og alle israelittene hørte hva filisteren sa, mistet de motet og ble veldig redde.
12 David var sønn av Isai, som tilhørte Efrata-ætten fra Betlehem i Juda. Denne mannen hadde åtte sønner. På Sauls tid var han gammel og skrøpelig. 13 Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen. Av disse tre sønnene som var gått med i krigen, hette den eldste Eliab, den andre Abinadab og den tredje Sjamma. 14 David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul, 15 men David gikk ofte hjem fra Saul og gjette småfeet for faren i Betlehem.
16 Morgen og kveld kom filisteren fram; i førti dager bød han seg fram til strid. 17 Da sa Isai til sin sønn David: «Ta en efa av dette ristede kornet og disse ti brødene som brødrene dine skal ha. Skynd deg til leiren og gi dem det! 18 Og disse ti ostestykkene skal du ha med til føreren for hæravdelingen. Se så etter om det står bra til med brødrene dine, og få med deg et pant fra dem! 19 De og alle de andre israelittene er hos Saul i Terebintedalen og fører krig mot filisterne.»
20 Neste morgen stod David tidlig opp og overlot småfeet til en gjeter. Så tok han det han skulle ha med, og gikk av sted, som Isai hadde sagt til ham. Da han kom til leiren, gikk hæren nettopp ut for å fylke seg, og krigsropet ljomet. 21 Både israelittene og filisterne stilte seg opp, fylking mot fylking. 22 David la sakene sine fra seg hos ham som hadde tilsyn med trenet. Så sprang han bort til fylkingen, fant brødrene sine og hilste på dem. 23 Mens han stod og snakket med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes fylking og holdt den vanlige talen sin, så David hørte på. 24 Alle israelittene flyktet for Goliat straks de fikk se ham; de var meget redde. 25 En av dem sa: «Ser dere den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel.» 26 David spurte de mennene som stod sammen med ham: «Hva var det han skulle få, den mannen som feller filisteren og tar en slik vanære bort fra Israel? Hvem er han vel, denne uomskårne filisteren, som våger å håne den levende Guds fylkinger?» 27 Folket gjentok det som var sagt: Det og det får den som feller ham. 28 Eliab, Davids eldste bror, hørte hva han talte med mennene om. Han ble harm på David og sa: «Hva vil du her? Hvem har du fått til å gjete den lille saueflokken ute i ødemarken? Jeg kjenner de store tankene dine og vet hvor ond du er. Du er kommet hit ned for å se på slaget.» 29 «Hva galt har jeg nå gjort?» svarte David. «Jeg må da ha lov til å snakke!» 30 Så vendte han seg fra ham til en annen og gjentok spørsmålet, og folket gav ham det samme svaret som første gang.
31 Det ble snart kjent hva David hadde sagt, og Saul fikk også høre det. Han sendte bud etter ham, 32 og David sa til Saul: «Ingen må miste motet! Din tjener skal gå og kjempe med denne filisteren.» 33 Men Saul svarte: «Du kan ikke gå mot filisteren og kjempe med ham; du er jo bare unggutten, og han har vært kriger fra ungdommen av.» 34 Da sa David: «Din tjener har ofte gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok en sau i flokken, 35 sprang jeg etter den, slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, tok jeg den i ragget og slo den i hjel. 36 Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånet den levende Guds fylkinger.» 37 Og David la til: «Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren.» Da sa Saul til David: «Så gå da! Herren vil være med deg.» 38 Så lot Saul David få sin egen rustning, satte en bronsehjelm på hodet hans og tok på ham en brynje. 39 David bandt sverdet hans om seg utenpå klærne og ville til å gå; men han hadde aldri prøvd det før. «Jeg greier ikke å gå med dette på meg,» sa han til Saul; «jeg er ikke vant til det.» Så la han det av seg, 40 og i stedet tok han staven sin i hånden, lette seg ut fem glatte steiner i bekkefaret og la dem i gjetervesken som han hadde med seg. Slyngen hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren.
41 Imens kom filisteren stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham. 42 Da filisteren så fram for seg, fikk han øye på David, men enste ham ikke. David var jo bare unggutten, rødkinnet og vakker å se til. 43 «Tror du jeg er en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» ropte filisteren til David. Og han forbannet David ved sin gud. 44 «Kom hit til meg,» sa han, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» 45 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. 46 I dag vil Herren gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden, så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud. 47 Og alt dette folket som er samlet, skal skjønne at det ikke er med sverd og spyd Herren gir seier. Det er Herren som rår for krigen, og han vil gi dere i vår makt.»
48 Da nå filisteren fór opp og kom bortover mot David, sprang David brått fram fra fylkingen, mot filisteren. 49 Han stakk hånden ned i vesken og tok opp en stein, kastet den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen gikk dypt inn i pannen på ham, og han stupte med ansiktet mot jorden. 50 Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han felte filisteren og slo ham i hjel, enda han ikke hadde noe sverd i hånden. 51 David sprang bort til filisteren, tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham. Så hogg han hodet av ham.
Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de. 52 Men israelittene og judeerne stormet fram med høye krigsrop og forfulgte dem til bortimot Gat og helt til portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien fra Sja'arajim like til Gat og Ekron.
53 Da forfulgte ikke israelittene filisterne lenger, men vendte tilbake og plyndret leiren deres. 54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
55 Da Saul så at David gikk ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren sin: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» «Så sant du lever, konge,» svarte Abner, «det vet jeg ikke.» 56 Kongen sa: «Finn ut hvem denne unggutten er sønn av.» 57 Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham og førte ham fram for Saul. Han hadde hodet til filisteren i hånden. 58 Saul spurte: «Hvem er du sønn av, gutt?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.»