David som fredløs
1 Så drog David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og alle de andre i slekten fikk høre det, kom de ned til ham der. 2 Alle slags mennesker som var kommet i nød, alle gjeldbundne og misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Det var om lag fire hundre mann som var med ham.
3 Derfra drog David til Mispe i Moab og sa til moabittkongen: «La min far og mor få bo hos dere til jeg får se hva Gud vil gjøre for meg.» 4 Så lot han dem bli hos kongen i Moab, og de bodde der så lenge David holdt til i fjellborgen. 5 Men profeten Gad sa til David: «Du må ikke bli i borgen lenger. Dra bort og far til Juda.» Da drog David av sted og kom til Haret-skogen.
Drapet på prestene i Nob
6 Saul fikk høre at noen hadde sett David og de mennene som var med ham. Saul satt under tamarisken på offerhaugen i Gibea med spydet i hånden, og alle mennene hans stod omkring ham. 7 Da sa han til mennene som stod der: «Hør på meg, benjaminitter! Tror dere at Isai-sønnen vil gi dere alle sammen jorder og vingårder og sette dere til høvdinger over fylkinger på tusen og på hundre? 8 Dere har jo alle sammensverget dere mot meg. Ingen av dere varslet meg da sønnen min sluttet pakt med Isai-sønnen. Ingen hadde medfølelse med meg og varslet meg da sønnen min satte min egen tjener opp imot meg, så han ligger i bakhold mot meg slik som nå.» 9 Da svarte Doeg fra Edom som stod blant mennene til Saul: «Jeg så at Isai-sønnen kom til Akimelek, sønn av Akitub i Nob. 10 Og Akimelek bad Herren om råd for ham. Han gav ham reisekost og lot ham få sverdet til filisteren Goliat.»
11 Da sendte kongen bud etter presten Akimelek, sønn av Akitub, og hele slekten hans, prestene i Nob. De kom alle til kongen, 12 og Saul sa: «Hør på meg, sønn av Akitub.» Han svarte: «Ja, herre.» 13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isai-sønnen? Hvorfor gav du ham mat og våpen og bad Gud om råd for ham, så han kunne sette seg opp imot meg og ligge i bakhold mot meg slik som nå?» 14 Akimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine menn har så stor tillit som David? Han er kongens svigersønn, høvding for livvakten og høyt aktet i ditt hus. 15 Dette er ikke første gangen jeg ber Gud om råd for ham, langt ifra. Kongen må ikke legge meg eller noen i slekten min dette til last. For jeg har ikke hatt det minste kjennskap til saken.» 16 Men kongen sa: «Du skal dø, Akimelek, både du og hele din slekt.» 17 Så sa kongen til livvakten som stod omkring ham: «Gå fram og drep Herrens prester! For de holder også med David. De visste at han var på flukt, men de varslet meg ikke.» Men kongens menn ville ikke løfte en hånd for å hogge ned Herrens prester. 18 Da sa kongen til Doeg: «Gå fram og hogg prestene ned!» Og Doeg fra Edom gikk fram og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar presteklær av lin.
19 Siden herjet kongen prestebyen Nob med odd og egg; både menn og kvinner, småbarn og spedbarn, både okser, esler og sauer drepte han med sverd. 20 Bare en av sønnene til Akimelek, sønn av Akitub, slapp unna; han hette Abjatar. Han flyktet til David. 21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. 22 Da sa David til Abjatar: «Allerede den gangen Doeg fra Edom var der, skjønte jeg at han ville fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for alle som er drept i slekten din. 23 Slå deg til hos meg, og vær ikke redd! For han som vil ta livet av meg, vil ta livet av deg også. Hos meg er du trygg.»