Israelittene krever en konge
1 Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel. 2 Den førstefødte het Joel, og den andre het Abia. De var dommere i Beer-Sjeba. 3 Men sønnene fulgte ikke i Samuels fotspor. De søkte urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten. 4 Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Rama. 5 De sa til ham: «Nå er du gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge til å styre oss, slik alle de andre folkene har.» 6 Men Samuel så med uvilje på dette at de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss!» Og han ba til Herren. 7 Men Herren sa til ham: «Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. 8 Det har de gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik gjør de nå mot deg. 9 Så hør på dem! Men advar dem inntrengende, og fortell dem hvilke rettigheter kongen deres vil få.»
10 Samuel fortalte folket som krevde en konge av ham, alt hva Herren hadde sagt. 11 Han sa: «Dette er rettighetene til kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å gjøre tjeneste ved kongens vogner og hester, og de må løpe foran vognen hans. 12 Noen vil han gi kommando over tusen mann og noen over femti. Noen må pløye åkrene og høste inn avlingen hans, andre må lage krigsvåpen og utstyr til stridsvognene. 13 Døtrene deres vil han sette til å lage salver, til å koke og bake. 14 De beste jordene, vinmarkene og olivenlundene deres vil han ta og gi til mennene sine. 15 Av åkrene og vinmarkene deres vil han ta tiende og gi til hoffmennene og tjenerne sine. 16 Slavene og slavekvinnene, eslene og de beste oksene deres vil han ta i sin egen tjeneste. 17 Av småfeet deres vil han ta tiende, og selv må dere gjøre slavearbeid for ham. 18 Når den dagen kommer, skal dere skrike høyt over kongen dere valgte. Men Herren skal ikke svare dere den dagen.»
19 Men folket nektet å høre på Samuel. «Nei», sa de, «vi vil ha en konge over oss. 20 Vi vil være som alle de andre folkene. Kongen vår skal styre oss; han skal rykke ut foran oss og føre krigene våre.»
21 Da Samuel hadde hørt alt det folket sa, la han det fram for Herren. 22 Og Herren sa til Samuel: «Hør på det de sier og sett en konge over dem.» Da sa Samuel til israelittene: «Dra hjem, hver til sin by.»