Paulus’ første brev til tessalonikerne

Fremskritt i hellighet og kjærlighet

¹ For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! ² Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus. ³ For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; ⁴ enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, ⁵ ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. ⁶ Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. ⁷ For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. ⁸ Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

⁹ Om kjærligheten til brødrene behøver vi ikke skrive til dere, for dere har selv lært av Gud å elske hverandre. ¹⁰ Og dere viser denne kjærlighet mot alle brødrene i hele Makedonia. Like fullt formaner vi dere, brødre, til å gjøre enda større fremskritt. ¹¹ Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. ¹² Da kan dere leve som det sømmer seg i forholdet til dem som står utenfor, og ikke trenge hjelp av noen.

Når Herren kommer

¹³ Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. ¹⁴ For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. ¹⁵ Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. ¹⁶ For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. ¹⁷ Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. ¹⁸ Trøst da hverandre med disse ord!