Hilsen
1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, som har sitt liv i Gud Fader og i Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!
Paulus gleder seg over menigheten
2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi nevner dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet. 4 Vi vet jo, brødre, som Gud elsker, at dere er utvalgt. 5 For da vi forkynte evangeliet hos dere, skjedde det ikke bare i ord, men også i kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi opptrådte hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere tok oss, ja, Herren selv, til forbilde, og under store trengsler tok dere imot Ordet med den glede som Den Hellige Ånd gir. 7 Slik ble dere et eksempel for alle dem som tror, både i Makedonia og i Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord tont ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har folk hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere. Dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, som redder oss fra den vredesdom som kommer.