Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
3Dette er et troverdig ord.
Menighetens ledere Om noen gjerne vil ha en tilsynstjeneste, er det en verdifull oppgave han ønsker seg. 2 En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise, 3 ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær. 4 Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. 5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? 6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen. 7 Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare. 8 På samme måte skal diakonene være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning. 9 De skal eie troens mysterium i en ren samvittighet. 10 Men også de skal først prøves, og er det ikke noe å utsette på dem, kan de settes til tjenesten. 11 På samme måte skal kvinnene være hederlige, uten sladder, edruelige og pålitelige i alt. 12 En diakon skal være én kvinnes mann, og kunne ta ansvar for sine barn og styre sitt hus på en god måte. 13 For de som utfører tjenesten godt, blir høyt verdsatt og kan vise stor frimodighet i troen på Kristus Jesus. 14 Jeg skriver dette til deg enda jeg håper å komme til deg snart. 15 Men hvis det trekker ut, vil jeg du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll. 16 Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort. Han ble åpenbart i kjøtt og blod, rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt for folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.