Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Davids-riket blir delt
10Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge.  2 Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var da i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo; men nå vendte han tilbake derfra.  3 De sendte bud på Jeroboam, og så kom han og hele Israel til Rehabeam og sa:  4 «Din far la et tungt åk på oss. Men hvis du nå vil lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.»  5 Han svarte: «Gå bort og vent i tre dager! Kom så tilbake til meg!» Og folket gikk sin vei.
   
 6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hva rår dere meg til å svare dette folket?»  7 De sa til ham: «Hvis du viser deg vennlig mot dette folket, føyer dem og gir dem et velvillig svar, så kommer de til å tjene deg alle dine dager.»  8 Men Rehabeam brydde seg ikke om det rådet de gamle gav ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham og nå gjorde tjeneste hos ham.  9 «Hva rår dere oss til å svare dette folket?» spurte han. «De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.» 10 Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss; nå må du gjøre det lettere for oss! – slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. 11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.»
   
12 Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde bedt dem da han sa: «Kom hit igjen til meg om tre dager!» 13 Kong Rehabeam gav dem nå et hardt svar. Han brydde seg ikke om det rådet de gamle hadde gitt ham, 14 men svarte slik som de unge hadde rådd ham til: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.» 15 Kongen hørte ikke på folket. Gud laget det så for å oppfylle det ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Akia fra Sjilo.
   
16 Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, gav de ham dette svaret:
        «Har vi noen del i David?
        Vi har ingen lodd i Isais sønn.
        Hjem til teltene, Israel!
        David, sørg nå for ditt eget hus!»
        Så drog alle israelittene hjem igjen.
17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn de som bodde i byene i Juda.
   
18 Kong Rehabeam sendte Adoniram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham i hjel. Og Rehabeam selv måtte i all hast stige opp i vognen sin og flykte til Jerusalem. 19 Slik falt Israel fra Davids ætt, og slik har det vært til denne dag.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.