Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Abias seier over Jeroboam
13I Jeroboams attende regjeringsår ble Abia konge i Juda.  2 Han regjerte i Jerusalem i tre år. Hans mor hette Ma’aka og var datter av Uriel fra Gibea. Det var ufred mellom Abia og Jeroboam.  3 Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte krigere. Men Jeroboam fylket mot ham en hær på åtte hundre tusen utvalgte menn, djerve stridsmenn de også.
   
 4 Abia gikk opp på Semarajim-fjellet som ligger i Efraims fjell-land. Han trådte fram og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!  5 Dere vet da at Herren, Israels Gud, gav David og hans etterkommere kongedømmet i Israel til evig tid, og det stadfestet han ved en pakt som ble vigslet med salt.  6 Men Jeroboam, sønn av Nebat, som tjente Salomo, Davids sønn, gjorde opprør mot sin herre.  7 Omkring ham samlet det seg en flokk løse karer og kjeltringer. De fikk makten over Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og veik og kunne ikke hevde seg mot dem.  8 Og nå tenker dere at dere kan hevde dere mot Herrens kongedømme, som David-sønnene har i sin hånd. Dere er jo en stor hop og har med dere gullkalvene som Jeroboam fikk laget til guder for dere.  9 Har dere ikke jaget bort Herrens prester, Aron-sønnene, og levittene, og satt inn egne prester likesom folkene i andre land? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å få prestevigsel, han blir prest for disse gudene, som ikke er guder.
   
10 Men vår Gud er Herren, og vi har ikke gått bort fra ham. De prestene som tjener Herren, er Arons etterkommere, og levittene har også sin tjeneste. 11 Hver morgen og hver kveld bærer de fram brennoffer for Herren og velluktende røkelse og legger fram skuebrød på det rene bordet. Og hver kveld tenner de lampene på gull-lysestaken. For vi retter oss etter Herren vår Guds påbud; men dere har gått bort fra ham. 12 Se, Gud er med oss, og han er vår fører. Vi har hans prester blant oss, og de skal blåse i trompeter når vi går til strid mot dere. Israelitter, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud! For det skal ikke lykkes dere.
   
13 Imens hadde Jeroboam latt en bakholdsflokk gå utenom judeerne og komme bak dem, slik at de hadde hæren foran seg og bakholdet i ryggen. 14 Da judeerne snudde seg og fikk se at de hadde fiender både foran og bak seg, ropte de til Herren. Prestene blåste i trompetene, 15 og mennene satte i et høyt rop. Med det samme hærropet lød fra Juda-mennene, laget Gud det så at Jeroboam og hele Israels hær ble slått av Abia og judeerne. 16 Israelittene flyktet for judeerne, og Gud gav dem i deres vold. 17 Abia og hans folk hogg ned en mengde av israelittene. Av deres utvalgte menn var det fem hundre tusen falne. 18 Slik ble israelittene overvunnet den gang. Juda-mennene seiret fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.
   
19 Abia satte etter Jeroboam og tok fra ham byene Betel, Jesjana og Efron, alle med tilhørende småbyer. 20 Jeroboam kom ikke til makt igjen så lenge Abia levde. Og Herren rammet ham så han døde. 21 Men Abia fikk stor makt. Han tok seg fjorten hustruer og fikk tjueto sønner og seksten døtre. 22 Det som ellers er å fortelle om Abia og det han utrettet i gjerning og ord, det er skrevet opp i historieverket av profeten Iddo.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.