Josjafat sørger for lov og rett
1 Juda-kongen Josjafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem. 2 Da kom seeren Jehu, sønn av Hanani, ut mot kong Josjafat og sa til ham: «Skal du hjelpe den ugudelige og holde av dem som hater Herren? Av den grunn hviler Herrens vrede over deg. 3 Men noe godt finnes det hos deg. Du har ryddet Asjera-pælene ut av landet og lagt vinn på å søke Gud.»
4 Josjafat ble nå en tid i Jerusalem. Men siden drog han ut blant folket igjen, fra Be'er-Sjeba til Efraims fjell-land, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud. 5 Han innsatte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by. 6 Og han sa til dommerne: «Pass nøye på hva dere gjør! Det er ikke for mennesker dere feller dom, men for Herren. Han er hos dere når dere dømmer. 7 La nå frykt for Herren være over dere! Vær varsomme i all deres ferd! For hos Herren vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser.»
8 Også i Jerusalem satte Josjafat noen av levittene og prestene og noen av Israels ættehøvdinger til å håndheve Herrens lov og felle dom i saker mellom Jerusalems innbyggere. 9 Han gav dem dette påbud: «I frykt for Herren skal dere trofast og helhjertet gjøre slik: 10 Hver gang frendene deres, hvilken by de så bor i, legger fram en sak for dere – enten det gjelder en drapssak eller spørsmål om lov og bud, forskrifter og rettsregler, da skal dere advare dem, så de ikke synder mot Herren, og hans vrede rammer både dere og deres frender. Dette må dere gjøre; ellers fører dere skyld over dere. 11 Øverstepresten Amarja skal ha ledelsen i alle saker som hører inn under Herren, og Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten over Judas ætt, i alle saker som hører inn under kongen. Og levittene skal være tilsynsmenn under dere. Gå nå til verket med godt mot! Herren være med den som gjør det gode!»