Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Krønikebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Salomo forbereder byggingen av tempelet 2Salomo tenkte nå på å bygge et hus for Herrens navn og en kongebolig til seg selv. 2 Han skrev ut 70 000 mann til bærere, 80 000 mann til steinhoggere i fjellet og 3600 mann til å ha oppsyn med dem. 3 Så sendte Salomo bud til Hiram, kongen i Tyros: «Gjør nå det samme for meg som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunne bygge seg et hus til å bo i. 4 Nå vil jeg bygge et hus for Herren min Guds navn og hellige det til ham. Der skal det brennes velluktende røkelse for hans ansikt, og det skal alltid ligge skuebrød framme. Brennoffer skal bæres fram morgen og kveld på sabbatsdagene, nymånedagene og høytidene for Herren vår Gud. I alle tider skal dette gjelde for Israel. 5 Det huset jeg vil bygge, skal være stort, for vår Gud er større enn alle guder. 6 Men hvem er i stand til å bygge et hus for ham når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Og hvem er vel jeg? Kan jeg bygge et hus for ham, annet enn for å tenne offerild for hans ansikt? 7 Send meg nå en mann som er dyktig til å arbeide med gull og sølv, bronse og jern, med purpurrødt, karmosinrødt og purpurblått stoff, en som også er dyktig i gravering. Han skal arbeide sammen med de dyktige mennene som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David forberedte til dette. 8 Send meg også sedertre, sypresser og sandeltre fra Libanon! Jeg vet at mennene dine er dyktige til å felle trær i Libanon. Og mine folk skal arbeide sammen med dine. 9 De må skaffe mye tømmer til meg. For det huset jeg vil bygge, skal bli stort og flott. 10 Tømmerhoggerne, tjenerne dine som feller trærne, vil jeg gi tjue tusen kor hvete, tjue tusen kor bygg, tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje.» 11 Hiram, kongen i Tyros, svarte i et brev som han sendte til Salomo: «Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt deg til konge over det.» 12 Og Hiram fortsatte: «Velsignet er Herren, Israels Gud, han som skapte himmelen og jorden. Han har gitt kong David en vis sønn, som har slik innsikt og forstand at han kan bygge et hus for Herren og en kongebolig til seg selv. 13 Nå sender jeg deg en klok og kyndig mann, min mester Hiram. 14 Han er sønn av en kvinne blant Dans døtre, men hans far er fra Tyros. Han er dyktig til å arbeide med gull og sølv, bronse og jern, stein og tre, med purpurrødt og purpurblått, hvitt og karmosinrødt stoff. Han er også dyktig i all slags gravering, han kan tenke ut og lage alt han blir satt til. Han skal arbeide sammen med de kyndige mennene dine og de kyndige mennene som var hos min herre, David, din far. 15 Nå kan min herre sende hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om, til sine tjenere. 16 Så skal vi hugge så mange trær i Libanon som du trenger, og føre dem i flåter sjøveien til Jaffa. Men du må selv få dem opp til Jerusalem.» 17 Salomo lot nå alle innflytterne i Israel bli talt, slik hans far David hadde holdt folketelling før ham. Det var i alt 153 600 mann. 18 Av dem gjorde han 70 000 til bærere, 80 000 til steinhoggere i fjellet og 3600 til oppsynsmenn som skulle sørge for at folk gjorde arbeidet sitt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.