1 Så gikk Josjafat til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i fedregraven i Davids-byen, og hans sønn Joram ble konge etter ham. 2 Joram hadde flere brødre, sønner av Josjafat. De hette Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarjahu, Mikael og Sjefatja. Alle disse var sønner av Israels-kongen Josjafat. 3 Faren gav dem mange gaver: sølv og gull og kostbare ting og dessuten festningsbyer i Juda. Men kongedømmet gav han til Joram; for han var den førstefødte.
Kong Jorams synd og straff
4 Da Joram hadde mottatt kongedømmet etter sin far og hadde sikret seg makten, drepte han alle sine brødre med sverd og likedan noen av stormennene i Israel. 5 Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. 6 Han fulgte i Israels-kongenes fotspor slik som Akabs ætt hadde gjort. For han var gift med en datter av Akab, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 7 Herren ville likevel ikke utrydde Davids ætt, fordi han hadde sluttet pakt med David og lovt at det til alle tider skulle lyse en lampe for ham og hans sønner.
8 I Jorams tid rev Edom seg løs fra Juda og tok seg en konge. 9 Da drog Joram dit med høvdingene sine og hadde alle stridsvognene med seg. Han brøt opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham og førerne for stridsvognene. 10 Likevel kom edomittene seg løs fra Juda og har vært selvstendige til denne dag. På samme tid rev Libna seg løs fra Joram, fordi han hadde vendt seg bort fra Herren, sine fedres Gud. 11 Han bygde også offerhauger på fjellene i Juda, fikk innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse og førte judeerne til frafall.
12 Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, 13 men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akab-ætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du, 14 så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner og alt det du eier. 15 Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene som vil føre til at tarmene til sist faller ut.
16 Så egget Herren opp filisterne og de araberne som bor i nærheten av nubierne, så de ble harme på Joram. 17 De gjorde en hærferd mot Juda, trengte inn i landet og førte bort alle eiendeler som fantes i kongens slott, og tilmed hans sønner og hustruer. Han fikk ikke beholde noen av sønnene, unntatt den yngste, Joakas. 18 Etter alt dette lot Herren Joram angripes av en uhelbredelig sykdom i innvollene. 19 Til sist, da to år var gått, førte sykdommen til at hans tarmer falt ut, og han døde under store lidelser. Hans folk tente ingen ild til ære for ham, slik de hadde gjort for hans fedre. 20 Joram var trettito år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. Da han gikk bort, var det ingen som savnet ham. De gravla ham i Davids-byen, men ikke i kongegravene.