Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Atalja blir drept
23I det sjuende året tok Jojada mot til seg og gjorde en avtale med noen av hundremannsførerne. Det var Asarja, sønn av Jeroham, Ismael, sønn av Johanan, Asarja, sønn av Obed, Ma’aseja, sønn av Adaja, og Elisjafat, sønn av Sikri.  2 De drog omkring i Juda og samlet levittene fra alle byene der i landet og Israels stammehøvdinger.
        Da de kom til Jerusalem,
 3 sluttet hele forsamlingen en pakt med kongen i Guds hus. Og Jojada sa til dem: «Denne kongssønnen skal være konge, slik som Herren har sagt om Davids sønner.  4 Hør nå hva dere skal gjøre: En tredjedel av dere, de prestene og levittene som kommer for å gjøre tjeneste på sabbaten, skal holde vakt ved dørtersklene,  5 den andre tredjedelen ved kongens slott, den tredje ved Jesod-porten og hele folkemengden i forgårdene til Herrens hus.  6 Men ingen må komme inn i Herrens hus unntatt prestene og de levittene som gjør tjeneste. De kan gå inn, for de er innviet. Men alle de andre må rette seg etter Herrens påbud.  7 Levittene skal stille seg i en ring omkring kongen, hver mann med våpen i hånd, og vil noen trenge seg inn i huset, skal han drepes. De må følge kongen hvor han går og står.»
   
 8 Levittene og hele folket i Juda gjorde nøyaktig som presten Jojada bød dem. De tok hver sine menn, både de som gikk på vakt på sabbaten, og de som skulle ha avløsning; for presten Jojada hadde ikke latt noen av skiftene dra hjem.  9 Han gav hundremannsførerne de spydene og skjoldene, både store og små, som hadde tilhørt kong David, og som var i Herrens hus. 10 Og han stilte opp hele folket, hver mann med våpen i hånd, fra sørsiden til nordsiden av templet, bort imot alteret og huset i en ring omkring kongen. 11 Så førte Jojada og hans sønner kongssønnen ut. De satte kronen på ham og gav ham vitnesbyrdet; de gjorde ham til konge, og de salvet ham. Og folket ropte: «Leve kongen!»
   
12 Da Atalja hørte ropet fra folkemengden som løp fram og hyllet kongen, gikk hun opp til folket i Herrens hus. 13 Der fikk hun se kongen stå ved sin søyle ved inngangen, og høvdingene og hornblåserne ved siden av ham. Hele mengden jublet og blåste i trompeter, og sangerne stod der med sine instrumenter og ledet lovsangen. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: «Opprør, opprør!» 14 Men presten Jojada sendte hundremannsførerne ut, de som stod i spissen for hæren, og sa til dem: «Før henne ut mellom rekkene! Hvis noen følger etter henne, skal han hogges ned med sverd.» For presten hadde sagt: «Dere må ikke drepe henne i Herrens hus.» 15 Så grep de Atalja. Hun måtte gå gjennom Hesteporten inn i slottet, og der drepte de henne.
   
16 Siden sluttet Jojada en pakt mellom seg og folket og kongen: De skulle være Herrens folk. 17 Så gikk hele folkemengden til Ba’al-templet og rev det ned. Altrene og gudebildene der knuste de, og Ba’al-presten Mattan drepte de foran altrene. 18 Tilsynet med Herrens hus overlot Jojada til prestene og levittene, som David hadde inndelt i skift til å gjøre tjeneste i templet, til å bære fram brennoffer for Herren, slik det er skrevet i Mose lov, under glede og sang etter Davids forskrift. 19 Og han satte vaktmenn ved portene til Herrens hus, for at ikke noen som av en eller annen grunn var blitt uren, skulle komme dit inn. 20 Så tok han med seg hundremannsførerne, stormennene, folkets ledere og hele folkemengden, og førte kongen ned fra Herrens hus. De gikk gjennom Øvreporten inn i slottet og satte kongen på tronen. 21 Folkemengden jublet, og det var ro i byen. Men Atalja hadde de drept med sverd.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.