Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Kong Joasj setter i stand tempelet 24Joasj var sju år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba. 2 Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada levde. 3 Jojada tok to koner til ham, og han fikk sønner og døtre. 4 Da det var gått en tid, besluttet Joasj å utbedre Herrens hus. 5 Han samlet prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra alle israelittene, så dere år for år kan sette i stand deres Guds hus slik det trengs. Dere må skynde dere å gjøre dette!» Men levittene skyndte seg ikke. 6 Da kalte kongen øverstepresten Jojada til seg og sa: «Hvorfor har du ikke sørget for at levittene krever inn fra Juda og Jerusalem den avgiften til teltet med vitnesbyrdet som Moses, Herrens tjener, og Israels forsamling har fastsatt? 7 For den gudløse Atalja og sønnene hennes har trengt seg inn i Guds hus og til og med brukt alt det hellige fra Herrens hus for Baal-gudene.» 8 Så befalte kongen at de skulle lage en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus. 9 Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle skulle komme til Herren med den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen. 10 Da ble alle høvdingene og hele folket glade. De kom og kastet penger i kisten til den ble full. 11 Når levittene kom med kisten til kongelig kontroll og de så at det var mange penger i den, kom kongens skriver og øversteprestens tilsynsmann og tømte kisten. Så satte de den på plass igjen. Dette gjorde de dag etter dag og samlet en mengde penger. 12 Kongen og Jojada ga pengene til dem som sto for arbeidet på Herrens hus. Og de leide steinhoggere og tømmermenn til å utbedre Herrens hus og jernsmeder og kobbersmeder som skulle sette det i stand. 13 Arbeidslederne satte arbeidet i gang, og under deres ledelse gikk utbedringene framover. De satte Guds hus i stand igjen etter de mål det skulle ha, og gjorde det sterkere enn før. 14 Da de var ferdige, kom de med resten av pengene til kongen og Jojada, som brukte dem til å lage utstyr til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen, skåler og andre gjenstander av gull og sølv. Så lenge Jojada levde, bar de daglig fram brennoffer i Herrens hus. 15 Jojada ble gammel og mett av dager. Han var hundre og tretti år gammel da han døde. 16 De gravla ham i Davidsbyen, sammen med kongene, fordi han hadde gjort mye godt i Israel og for Gud og hans hus. Kongens frafall og straff 17 Etter at Jojada var død, kom høvdingene i Juda til kongen og kastet seg ned for ham. Og kongen hørte på dem. 18 Så forlot de huset til Herren, fedrenes Gud, og dyrket Asjera-stolper og gudebilder. Da ble Juda og Jerusalem rammet av vrede fordi de hadde gjort seg skyldige i dette. 19 Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til seg. Profetene advarte dem, men de ville ikke høre. 20 Da kom Guds ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram for folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dere kommer ikke til å lykkes. Dere har forlatt Herren, derfor forlater han dere.» 21 Men de fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus. 22 Kong Joasj husket ikke på den godhet som Jojada, far til Sakarja, hadde vist ham, og han drepte sønnen. Idet han døde, ropte han: «Måtte Herren se og gjengjelde dette!» 23 Før året var omme, dro en hær av arameere opp mot kong Joasj. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket. Alt byttet de tok, sendte de til kongen i Damaskus. 24 Det var ikke mange mann i arameerhæren som kom. Likevel lot Herren dem vinne over en stor hær fordi judeerne hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dommen over Joasj. 25 Da arameerne dro bort, lot de ham ligge igjen, alvorlig såret. Og kongens tjenere sammensverget seg mot ham fordi han hadde tatt livet av sønnen til presten Jojada. De drepte ham i sengen hans. Slik døde Joasj, og de gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene. 26 De som fikk i stand sammensvergelsen mot ham, var Sabad, sønn av Sjimat, en kvinne fra Ammon, og Josabad, sønn av Sjimrit, en kvinne fra Moab. 27 Om sønnene til Joasj, om de mange profetordene mot ham og om gjenoppbyggingen av Guds hus, om alt dette står det skrevet i kommentarene til kongebøkene. Hans sønn Amasja ble konge etter ham. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.