Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Amasjas seier over Edom
25Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge. Han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.  2 Amasja gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med hele sitt hjerte.  3 Så snart han hadde sikret seg kongemakten, drepte han de av hoffmennene sine som hadde slått i hjel hans far, kongen.  4 Men barna deres drepte han ikke. Han gjorde slik som det står skrevet i Mose lovbok, der Herren har gitt dette påbud: Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barna for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.
   
 5 Siden samlet Amasja folket i Juda og stilte dem opp, familie for familie, under tusenmannsførere og hundremannsførere i hele Juda og Benjamin. Han mønstret alle som var tjue år eller mer, og fant at det var tre hundre tusen utvalgte stridsmenn som kunne bruke spyd og skjold.  6 Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve krigere for hundre talenter sølv.  7 Da kom en gudsmann til ham og sa: «La ikke Israels-hæren dra med deg, konge! For Herren er ikke med israelittene, ikke med noen av Efraims sønner.  8 Men du skal dra ut og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.»  9 Amasja spurte gudsmannen: «Hva så med de hundre talenter sølv som jeg har gitt til hæren fra Israel?» Gudsmannen svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn det!» 10 Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på judeerne og vendte hjem i fullt sinne.
   
11 Amasja tok nå mot til seg og drog ut med hæren sin. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen av mennene fra Se’ir. 12 Ti tusen tok judeerne levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned derfra, så de slo seg i hjel, alle sammen. 13 Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra i hærferd med ham, tok til å herje i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok stort bytte.
   

Amasjas frafall og nederlag
14 Da Amasja kom tilbake etter seieren over edomittene, hadde han Se’ir-sønnenes guder med seg. Han satte dem opp som sine egne guder, kastet seg ned for dem og ofret til dem. 15 Da ble Herren brennende harm på Amasja og sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor søker du råd hos dette folkets guder, som ikke kunne berge sitt eget folk ut av din hånd?» 16 Men da profeten talte slik til ham, sa han: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp med dette! Ellers kan du bli slått i hjel.» Da holdt profeten opp og sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å la deg gå til grunne, siden du gjorde dette og ikke hørte på mitt råd.»
   
17 Amasja, kongen i Juda, holdt råd og sendte så bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joakas, Jehus sønn. «Kom, la oss prøve styrke med hverandre!» sa han. 18 Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tornebusken på Libanon sendte en gang bud til sederen der og sa: La min sønn få din datter til kone! Men villdyrene på Libanon kom farende og trampet tornebusken ned. 19 Du tenker at du har slått edomittene; derfor er du blitt overmodig og vil vinne mer ære. Hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke? Du kommer bare til å falle, og judeerne sammen med deg.»
   
20 Men Amasja ville ikke høre. Det var Gud som styrte det hele slik; han ville overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt råd hos Edoms guder. 21 Så rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. Det kom til styrkeprøve mellom dem ved Bet-Sjemesj, som ligger i Juda. 22 Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt. 23 Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, Akasjas sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge, og ført til Jerusalem. Der rev Joasj ned bymuren fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen langt. 24 Så tok han alt gullet og sølvet og alle de kar som fantes i Guds hus, hos Obed-Edom, og i skattkammeret i kongens slott. Gisler tok han også med seg da han vendte tilbake til Samaria.
   
25 Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joakas, var død. 26 Det som ellers er å fortelle om Amasja fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger. 27 Etter at Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der. 28 Så kjørte de ham derfra med hester, og han ble gravlagt hos sine fedre i Davids-byen.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.