Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Akas i krig med Aram og Israel
28Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans ættefar David hadde gjort.  2 Han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget tilmed støpte bilder for Ba’al-gudene.  3 Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sine sønner gå gjennom ilden, en avskyelig skikk som han overtok etter de folkeslag Herren hadde drevet ut av landet for israelittene.  4 Han slaktet og brente offerdyr på haugene og høydene og under hvert frodig tre.
   
 5 Herren hans Gud overgav ham derfor til arameerkongen. Arameerne slo ham og førte mange av hans folk som fanger til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som vant en stor seier over ham.  6 Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen djerve karer. Det skjedde fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.  7 Sikri, en kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Ma’aseja, slottshøvdingen Asrikam, og Elkana som var nest etter kongen.  8 Israelittene førte med seg som fanger to hundre tusen av sine frender, med koner, sønner og døtre. De tok også stort bytte fra dem og førte det til Samaria.
   
 9 Der var det en av Herrens profeter som hette Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme overgitt Juda til dere. Men dere har slått dem ned med slikt raseri at det har nådd til himmelen. 10 Og nå tenker dere å underkue folket fra Juda og Jerusalem og bruke dem som treller og trellkvinner. Har dere ikke selv stor nok skyld mot Herren deres Gud? 11 Hør nå på meg! Send tilbake de frendene dere har ført bort som fanger. For Herrens brennende vrede er over dere.»
   
12 Da var det noen av de ledende menn i Efraim som trådte fram: Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai. De vendte seg til dem som var kommet hjem fra hærferden, 13 og sa: «Dere skal ikke føre fangene hit! Dere tenkte visst å føre større synd og skyld over oss som allerede er skyldige for Herren. Stor er vår skyld, og Herrens brennende vrede er over Israel.»
   
14 Krigerne slapp da fangene fri og gav fra seg det byttet de hadde røvet, rett for øynene på høvdingene og hele folkemengden. 15 Så kom de mennene som nettopp er nevnt, og tok seg av fangene. De tok klær fra byttet og hadde på alle dem som var nakne. De gav dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til deres landsmenn i Jeriko, Palmebyen. Så vendte de tilbake til Samaria.
   

Akas’ troløshet mot Herren
16 På den tid sendte kong Akas bud til assyrerkongen og bad om hjelp. 17 For også edomittene hadde kommet og slått judeerne og ført bort fanger. 18 Og filisterne gikk til angrep på byene i Juda, både i Sjefela og Negev. De erobret Bet-Sjemesj, Ajjalon og Gederot, like ens Soko med småbyene omkring og Timna og Gimso, begge med tilhørende småbyer. Og de bosatte seg der. 19 Herren ville ydmyke Juda fordi kong Akas hadde ført folket på villspor og vært troløs mot Herren. 20 Så kom assyrerkongen Tiglat-Pileser mot ham, men brakte ham nød og trengsel istedenfor hjelp. 21 Enda Akas plyndret både Herrens hus og kongens slott og tok fra stormennene og gav til assyrerkongen, så hjalp det ikke.
   
22 Selv i denne nødstid fortsatte han å være troløs mot Herren. Slik var kong Akas. 23 Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde vunnet over ham, og sa: «Siden arameerkongenes guder har hjulpet dem, vil jeg ofre til dem for at de skal hjelpe meg.» Men de ble til ulykke for ham og for hele Israel. 24 Akas samlet også alle de kar som var i Guds hus, og slo dem i stykker. Så stengte han dørene til Herrens hus og laget seg altere på hvert gatehjørne i Jerusalem. 25 I hver eneste by i Juda laget han offerhauger og tente ild for fremmede guder. Slik vakte han harme hos Herren, sine fedres Gud.
   
26 Det som ellers er å fortelle om Akas og det han utrettet fra først til sist, er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger. 27 Akas gikk til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Jerusalem, inne i byen; for de ville ikke legge ham i Israels kongegraver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.